Hopp til innhold
Kronikk

Barna er Tunisias fremtid

Tunisia er det eneste landet der den arabiske våren fortsatt har et håp om å bli til sommer. Håpet er skjørt. Det har blitt utfordret av terrorangrep og politiske attentater. Men håpet vokser videre.

EDUCATION-GLOBAL/ Wider Image: Schools Around The World

Elever poserer sammen med lærer Manel el Ayachi for fotografen på første skoledag etter ferien. Skal Tunisia fortsette å være et demokratisk vindu i en region preget av krig og konflikter, må andre land støtte opp om demokratibyggingen. Spiren til det er barnas rettigheter. Bare gjennom barna kan det bli en demokratisk fremtid i Tunisia, skriver kronikkforfatterne.

Foto: ANIS MILI / Reuters

I de trange gatene i hovedstadens gamleby Medinaen er ikke turistene lenger. Strendene er tomme. Det er ingen køer fram til nasjonalmuseets vakre mosaikker, som har vært i Tunisia siden romerne kom seilende over Middelhavet rundt år 200.

Turistene holder seg unna på grunn av landets sikkerhetssituasjon. Sikkerhetssituasjonen har også forsinket viktige politiske prosesser, som opprettelse av en menneskerettighetskommisjon og arbeidet med barns rettigheter.

Fredsprisen gir håp

«Den arabiske våren» startet i Tunisia, og den har endt med å bli en tunisisk vår. Dette er det eneste landet hvor revolusjonen nå følges opp med politiske endringer i retning av et demokrati.

Tunisia

Den arabiske våren startet da torghandleren Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv i protest mot regimet. Her bærer ungdommer avdøde Bouazizis portrett i en demonstrasjon mot diktatoren Ben Ali i januar 2011.

Foto: Salah Habibi / Ap

Bak arbeidet med den demokratiske prosessen står den «tunisiske kvartetten», med organisasjoner som tilsvarer den norske arbeidstakerorganisasjonen LO, arbeidsgiverorganisasjonen NHO, Advokatforeningen, og den tunisiske menneskerettighetsligaen.

Kvartetten kommer til Oslo 10. desember for å motta Nobels fredspris for sitt arbeid med å bygge varig fred og demokrati i Tunisia.

Nylig reiste Barneombudet og UNICEF Norge til Tunisia for å dele norske erfaringer med arbeid for barns rettigheter. Vi oppfordrer Norge til å bidra til at barns rettigheter får en sentral rolle i oppbygging av et demokratisk Tunisia.

Tunisia er et demokratisk forbilde i en region preget av krig og uroligheter, og sterke ekstreme miljøer.

Grunnlov og menneskerettigheter

Tunisia har etter revolusjonen fått en ny grunnlov. Den gir landets innbyggere menneskerettigheter, likestilling og demokrati. Landet jobber nå med å sette grunnloven ut i live ved å etablere institusjonene som skal sørge for at demokratiet får leve. Ifølge denne nye grunnloven skal Tunisia opprette en menneskerettighetskommisjon.

Lokale krefter i Tunisia jobber nå for at menneskerettighetskommisjonen skal ha et spesielt fokus på barns rettigheter. Sivilsamfunnet, Unicef og mange parlamentarikere jobber for en egen kommissær for barns rettigheter og at kommisjonen skal få et eget sekretariat for barns rettigheter. Vi dro til Tunisia fordi tunisierne ønsker å dra nytte av våre erfaringer med et eget ombud for barn i Norge.

I en eksplosiv region hvor ekstreme terroristsmiljøer ønsker å rekruttere unge som faller utenfor, er det ekstra viktig med et godt sikkerhetsnett til å fange opp barn som sliter.

Verdens første barneombud ble opprettet i Norge, i 1981. Barneombudet har siden den gang bistått en rekke land i opprettelsen av egne barneombud. I dag har 70 land fulgt etter Norge. FN anbefaler alle land å ha en institusjon som skal overvåke at FNs barnekonvensjon, altså barnas egne rettigheter, blir fulgt i landet.

Barnas stemme

Tunisia er et land som vier utdanning mye oppmerksomhet, og bruker store ressurser på dette feltet. Samtidig møter barn i landet utfordringer; barn utsettes for vold, barn dropper ut av skolen, og får mangelfull ernæring, viser UNICEFs tall. Det samme gjelder regionale forskjeller i velferdstjenester og utdanning.

TOPSHOTS-TUNISIA-UNREST-TOURISM

Terrorangrepet i Port el Kantaoui i juni har ført til kraftig nedgang i turismen til Tunisia. Her legger britiske turister ned blomster på stranden der 38 mennesker, de fleste britiske turister, ble drept.

Foto: KENZO TRIBOUILLARD / Afp

I en eksplosiv region hvor ekstreme terroristsmiljøer ønsker å rekruttere unge som faller utenfor, er det ekstra viktig med et godt sikkerhetsnett til å fange opp barn som sliter. Da er det viktig at noen hever stemmen på vegne av barn og unge, særlig i en situasjon hvor mange ulike hensyn skal tas og nye lover og tiltak skal på plass.

Det er behov for en tydelig stemme for den delen av befolkningen som ikke har stemmerett. Barna må lyttes til, det er de som skal bygge framtiden. I en overgangsfase fra diktatur til demokrati er det viktig at en klar og bestemt stemme gir beskjed når ting ikke går helt etter boka. Når barn ikke får innvilget sin rett til liv, helse og utdanning så må noen si ifra.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Demokratiets krybbe

Prosessen med å etablere menneskerettighetskommisjonen har stoppet opp i Det tunisiske parlamentet, fortalte representanter for sivilsamfunnet i Tunisia oss.

Vi oppfordrer Norge til å bidra til at barns rettigheter får en sentral rolle i oppbygging av et demokratisk Tunisia.

Først og fremst skyldes det at landet prioriterer tiltak som følge av sikkerhetssituasjonen den siste tiden, og det er forståelig. Samtidig er det viktig å opprettholde tempoet i demokratiseringen av landet og arbeidet for den langsiktige utviklingen.

Tunisia er et demokratisk forbilde i en region preget av krig og uroligheter, og sterke ekstreme miljøer. At de lykkes med sin arabiske sommer, sin oppbygging av et demokrati, er viktig for mange flere enn landets egne innbyggere.

Vårt håp er derfor at norske myndigheter følger opp Tunisias demokratiske arbeid, med stor oppmerksomhet om den oppvoksende generasjon. For i demokratiets krybbe ligger barns rettigheter.