Hopp til innhold
Kronikk

Barn er ikke ledere

Spekulativ amerikansk selvhjelpslitteratur med ord som «synergi» og «bekymringssirkel» har ingenting i norske barnehager å gjøre.

barnehage

«Man trenger ikke amerikanske regler og voksnes lederskapsuttrykk til å stimulere barn til å lære seg å lede eget liv og fungere med andre», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbilde.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Denne uken skriver Aftenposten om en barnehagekjede der barna læres opp til å bli ledere. Det er viktig med oppmerksomhet om hva som skjer i barnehagene. Nye aktiviteter og program vekker debatt, fordi alle ønsker at barn skal lære nye ting og ha det bra. Det som ikke er bra, er at norske barnehager viser til program bygd på spekulativ amerikansk selvhjelpslitteratur.

Vi har en god, norsk rammeplan for virksomheten i barnehager. I USA har de ikke noe tilsvarende. De har heller ikke en barnehagelov og det høye utdanningsnivå på personalet som vi har her. Men drøssevis av spekulative selvhjelpsprogram, det har de. Det er grunn til å være skeptisk når man overfører noe slikt til våre barnehager. Det burde heller ikke være nødvendig. Det gjør liten nytte, dette er ting barn leker hver dag enten man kaller det ditt eller datt.

Keiserens nye klær

«Proaktiv», «bekymringssirkel», «synergi». Ordene virker for meg som keiserens nye klær eller gammel vin i nye flasker. Det handler om barns kjennskap til egne og andres følelser og tanker, barnas sosiale kompetanse, sosiale preferanser, vennskap, konflikter og popularitet.

Ordene virker for meg som keiserens nye klær eller gammel vin i nye flasker.

Anne Inger Helmen Borge

NRKs Aktuelt mandag, forsøkte representanten for denne barnehagekjeden, Lise Kragseth Furuseth, å omgjøre ordene til normale, gode norske begreper om hverdagsliv i barnehagen. Hun refererte til at barna skal lære seg å lede eget liv og fungere med andre.

Man trenger ikke amerikanske regler og voksnes lederskapsuttrykk til å stimulere det. Småbarn skal utvikle omtanke, selvtillit, selvstendighet og vennskap. De skal være aktive og ha det moro. Dette skjer hver dag i barnehagen og skole når barn er sammen med jevnaldrende. Det trengs ikke noen «syv gode vaner» eller fine ord som «vinn-vinn» og «integritet». Det som jeg tror kan være positivt, er «Hawthorne-effekten». Det betyr at det ikke er programmet som sådan som skaper positiv effekt, men det å delta i et ledelsesprogram som ikke alle andre har.

HØR OGSÅ: Samtale om «barnehagelederakademiet» i P2s Salongen mandag, blant annet med kraftig refs fra Margreth Olin.

Ikke alle trives i grupper

Programmet handler om helt ordinær kvalitet i hverdagen. Det betyr at voksne passer godt på hvert enkelt barn og at barna er snille mot hverandre. Foreldre mener at den viktigste kvaliteten i barnehagen, er at de voksne «ser mitt barn». Dette har jeg forsket på i studien «Det første vennskap».

De må få lov å bestemme selv slik de gjør når de er ute.

Anne Inger Helmen Borge

Vi fant også at noen barn liker å være alene. De fungerer meget godt uten å presses inn i lek og aktivitet med andre. De er ikke isolert, avvist eller utestengt. De er ganske enkelt sosialt uinteresserte. Vi avdekket også at noen barn er sosialt engstelige og de skal man passe godt på og hjelpe. Derfor må man ikke tro at alle barna drar fordel av gruppene hele tiden. De må få lov å bestemme selv slik de gjør når de er ute.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Kan ikke sammenlignes

Jeg har også forsøkt å sammenligne kvaliteten i amerikanske barnehager med kvaliteten i Norge. Jeg brukte en sjekkliste utviklet i USA for å måle kvalitet i norske barnehager. Det var lite gunstig fordi svarene « gikk i taket». Det vil si at norske barnehager har en så god kvalitet, etter amerikansk målestokk, at alle spørsmålene fikk beste svaralternativ. Da var det liten vits å bruke en norsk oversettelse av ett amerikansk måleinstrument.

Dette barnehageprogrammet er utviklet i en helt annen sosial sammenheng enn den norske barnehverdagen. Derfor må vi være svært skeptiske.

Barn driver ikke med ledelse

Vi oppdaget også i studien «Det første vennskap» at det er stor forskjell på vennskap og popularitet. Både vennskap og popularitet er noe som etableres overraskende tidlig i barndommen. Vennskap og popularitet (ledelse) har to sider, en god og en dårlig. Vennskap kan føre dårlig hen og populære barn kan også være aggressive. Men dette vet både barna selv, foreldre og ansatte. Derfor er det viktig å følge med og lære barna å regulere sin oppførsel når de er sammen med andre.

Man kan gjerne lære barna nye gloser som 'synergi' og 'proaktiv'. De bryr seg egentlig ikke om det.

Anne Inger Helmen Borge

Kan dette programmet gi noen utslag? Ja, rent generelt er det en effekt av å delta i et program som ikke andre har. Det kan skape engasjement og det er bra. Men innholdet er stort sett å lære barna å regulere sin atferd og bli kjent med sine følelser.

Vi vet om barns kognitive (intellektuelle) utvikling at de kan lære mange nye ord og få et stort ordforråd. Men å resonnere og sette ordene i sammenheng er vanskeligere for små barn. I barnehagen kan man gjerne lære barna nye gloser som «synergi» og «proaktiv». De bryr seg egentlig ikke om det. De er vant til fra TV og Youtube å se for eksempel Pippi på italiensk, japansk eller nederlandsk. De omgis av en verden med rare ord, men bryr seg ikke så mye om lyden for de ser på det som skjer og lærer gjennom hverandre i lek og aktiviteter.