Hopp til innhold

Asterix og den store folkeavstemningen

Asterix våger der diplomatiet tier: Gallerne gir en hjelpende hånd til skotsk løsrivelse.

Asterix og Obelix hvisker

«Pssst, Obelix. Romerne er sprø. Og Skottland bør løsrive seg fra Storbritannia.»

Foto: Fra boka

I millionopplag og stram fransk regi slippes det nye albumet Asterix hos pikterne både i romerske og andre territorier. Her besøker Asterix og Obelix Skottland, en symbolsk dristig visitt året før skottene skal stemme om selvstendighet fra Storbritannia.

Pikterne som tittelen omtaler var et folkeslag i det som i dag er Skottland. De er beskrevet som formidable krigere og foruten kilt dekorerte de kroppen med symboler. Navnet fikk de av romerne og det betyr bokstavelig «malte menn».

Historien er et Asterix-eventyr i klassisk stil: Når en nedfryst pikter havner i gallerlandsbyen, stiller selvsagt Asterix og Obelix opp for å eskortere ham hjem. Samtidig har en makthungrig pikter alliert seg med romerne for å bli konge. Gallernes nye venn må samle pikterklanene til motstand mot okkupasjonsivrige romere.

Ingen favoritt i Downing Street

Franskmenn er ikke kjent for å være direkte uvillig til å tirre britene, men skottenes folkeavstemning er så følsom at både det franske og andre lands diplomati har vært svært forsiktig med å si noe som kan tolkes til inntekt for skotsk løsrivelse.

Albumet utgis også på gælisk og skotsk, i tillegg til engelsk. Det blir neppe noen favoritt i Downing Street.

Morten Harper, tegneseriekritiker

Asterix hos pikterne kommenterer ikke løsrivelsesdebatten direkte, men indirekte er budskapet ikke til å misforstå når klanslederen Mac Thever roper: «Brødre! la oss avblåse vår ørkesløse krangel og samle våre felles krefter mot den romerske invasjonshæren!». Albumet utgis også på gælisk og skotsk, i tillegg til engelsk. Det blir neppe noen favoritt i Downing Street.

Asterix hos pikterne forside

Den norske utgaven av albumet.

Alt fra kommunister til franske nasjonalister har forsøkt å ta Asterix til egen inntekt, men det blir feil å plassere serien på dagens partipolitiske skala. Den politiske tendensen i serien er en mer overordnet kritikk av byråkrati og forsvar for selvstendighet. De uovervinnelige gallerne gjenspeiler på muntert vis fransk nasjonalfølelse, men også allment den lille luringen som håndterer overmakten.

350 millioner album

En fransk undersøkelse har vist at 94 prosent kjenner igjen Asterix bare ved å se hjelmen hans. Populariteten strekker seg langt utover Frankrike og Europa. Over 350 millioner album er solgt totalt og serien er oversatt til 111 språk.

Foruten de kunstneriske kvalitetene, som serien hadde mange av allerede da den ble skapt i 1959 av forfatteren René Goscinny og tegneren Albert Uderzo, er det to forhold som særlig forklarer suksessen. For det første er Asterix både en historisk karikatur og satire over vår egen populærkultur, politikk og samfunn. For det andre kan serien leses på to plan: Barn fascineres av de frodige figurene og situasjonene. Voksne kan i tillegg kose seg over historiske detaljer, ordspill og karikaturene. I albumet Hos britene ligner høvdingen Zebigbos på Winston Churchill og skurken i det nye albumet ser ut som skuespilleren Vincent Cassel.

Uventet og omstridt

86 år gamle Albert Uderzo, som førte serien videre da Goscinny døde i 1977, har nå pensjonert seg og håndplukket en tegner og forfatter til å overta gallernes eventyr. Det er et uventet og omstridt grep. Uderzo uttalte lenge at det ikke skulle kommer flere tegneserier når han sluttet å arbeide. Akkurat hva som gjorde at han ombestemte seg vet jeg ikke, men antar det mest handler om noe som før het franc. Samlet opplag for det nye albumet er 4.4 millioner, halvparten i Frankrike. Det norske opplaget er 40.000, som gjør albumet til en forventet bestselger her hjemme.

Den politiske tendensen i serien er en mer overordnet kritikk av byråkrati og forsvar for selvstendighet.

Morten Harper, tegneseriekritiker

Kritikerslakten av det forrige albumet fra 2005, Det store himmelfallet, der landsbyen innvaderes av romvesener, kan også ha motivert Uderzo til ikke å sette endelig strek for serien.

En strategi for Cæsar

Beslutningen om å la Asterix leve videre har utløst en offentlig familiefeide, der Uderzos datter Sylvie mener faren ødelegger sitt eget livsverk og har reist en ennå uavklart rettssak.

De uovervinnelige gallerne gjenspeiler på muntert vis fransk nasjonalfølelse, men også allment den lille luringen som håndterer overmakten.

Morten Harper, tegneseriekritiker

Det er mange eksempler på tegneserier som holdes i live lenge etter at de kunstnerisk har gått ut på dato. Ett eksempel er da Chris Brown overtok faren Diks livsverk Hårek i 1988. Vikingen så lik ut, men han var ikke den samme. Som en mindre morsom tvilling. Ulike tegnere og forfattere har også prøvd å videreføre Lucky Luke, med svært ujevnt resultat.

Det tryggeste er derfor å gjøre som Hergé. Han satte et bindende forbud mot at andre kunne videreføre Tintin etter hans død. Stor integritet viste også Bill Watterson da han følte han hadde gjort sine beste striper og la ned Tommy og Tigern etter ti år.

Spørsmålet om å gi en tegneserie kommersielt kunstig åndedrett er en prinsipielt interessant debatt, særlig for en historisk viktig serie som Asterix, men kommer ikke med tyngde denne gangen. Manusforfatter Jean-Yves Ferri og tegner Didier Conrad har ført Asterix tilbake til de rammene og elementene som mange ganger før har gjort serien god og underholdende. Det er en publikumsvinnende strategi Cæsar verdig.

Asterix hos pikterne utgis på norsk mandag 28. oktober.