Det har vært et VM spekket med overraskelser – på og utenfor fotballbanen. Den største var selvsagt at verten ble ydmyket på det groveste og sendt ut av mesterskapet etter 7-1-tap for Tyskland. I tillegg har vi sett en rekke fotballstormakter, med Spania og Italia i spissen, bli slått av mindre renommerte lag.
Men også selve VM-arrangementet er blitt helt annerledes enn det mange trodde og fryktet på forhånd.
«Det blir ikke noe VM»
Aldri har opptakten til et stort internasjonalt idrettsarrangement vært mer preget av kritikk og protester. Det startet allerede under prøve-VM i fjor, da millioner av brasilianere gikk ut i gatene og protesterte. Demonstrantene mente det var dypt umoralsk å bruke så mye penger på en fotballfest, i et land der helsevesen, skoler og samferdsel er i en elendig forfatning.
Helt frem til starten på mesterskapet fortsatte protestene, og arrangørene fikk hard kritikk for forsinkelser, budsjettoverskridelser og korrupsjon. «Det blir ikke noe VM!», lød det viktigste slagordet i Brasils gater.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
I tolvte time
Men VM ble det. Og så snart ballen var i spill forstummet protestene og brasilianerne henga seg til noe av det de liker best: Å heie frem sine helter i gult og grønt. Det viste seg også snart at planene til enkelte protestgrupper om å forstyrre VM-kampene var urealistiske. Sikkerheten rundt fotballarenaene var formidabel, og ingen demonstranter kom i nærheten under kampene.
Samtidig viste det seg at frykten for transportkaos og andre tekniske problemer var sterkt overdrevet. En gammel erfaring viste seg igjen å holde stikk: Brasilianerne blir aldri ferdige før i 12. time, men når det første gjelder går det meste som smurt.
Hele veien til banken
VM i Brasil er det uten sammenligning dyreste fotball-VM i historien. Det har kostet nærmere 70 milliarder kroner, og det har gitt Brasil noen av verdens dyreste fotballanlegg. Noen av dem, som banene i Manaus i Amazonas og Cuiabá i Mato Grosso vil, ifølge kritikerne, bli stående som såkalte «hvite elefanter» gigantanlegg uten noen fornuftig – etterbruk.
Men de som bygget dem kan le hele veien til banken. VM 2014 har vært en eventyrlig butikk for noen av Brasils største entreprenører, folk med førsteklasses kontakter i landets gjennomkorrupte politiske klasse.
Blatter er fornøyd
En av dem som forlater Brasil med et stort smil om munnen er en omstridt sveitser ved navn Joseph «Sepp» Blatter. Han er, som kjent, leder for fotballføderasjonen FIFA, og kan nå gjøre opp regnskap etter det mest innbringende fotball-VM i føderasjonens historie. VM i Brasil har slått alle rekorder i TV-titting, og dermed kan FIFA og store sponsorer som Coca-Cola, Sony og Visa glede seg over rekordoverskudd.
Og skulle noen her i Brasil ønske å kikke korrupsjonsmistenkte FIFA-pamper i kortene etter VM, så er det bare å glemme. For så snart mesterskapet er over, blir LOC – den lokale FIFA-komiteen – oppløst, og intet maktorgan her i Brasil kan foreta noen revisjon eller stille noen av dens medlemmer til rettslig ansvar.
Arven fra VM
«O legado», Arven fra fotball-VM, er et viktig begrep her i Brasil når regnskapet etter VM nå skal gjøres opp. Ifølge arrangørene, FIFA og Brasils myndigheter, har hele det brasilianske folk store fordeler av den store festen som nå avsluttes. De store investeringene i stadionanlegg, flyplasser, tog- og bussforbindelser og annen modernisering av byene er en «gave til hele Brasil», ifølge arrangørene.
Problemet er at få brasilianere føler at de har mottatt denne gaven. Og foreløpige tall viser at bare mellom 30 og 50 prosent av prosjektene er blitt gjennomført etter planen. Samtidig har folk protestert kraftig mot at titusener av mennesker er blitt tvangsflyttet fra fattige områder for å gi plass til omstridte prosjekter som myndighetene kaller byfornyelse.
BRIKS-modellen
Brasil-VM bærer alle kjennetegn til den såkalte «BRIKS-modellen». BRIKS er en gruppe av raskt voksende industriland, bestående av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, og det siste tiåret er de fleste av verdens største idrettsarrangementer blitt holdt i disse landene. OL i Beijing og Sotsji og fotball-VM i Brasil og Sør-Afrika er noen eksempler. Og flere står for tur, som fotball-VM i Russland i 2018.
BRIKS-modellen er kjennetegnet av store, overdådige arenaer som skal imponere verden, enorme kostnader, få ringvirkninger og dårlig etterbruk. Forrige fotball-VM – i Sør-Afrika i 2010 – er et grelt eksempel, der stadionene står og forfaller. Og mye tyder altså på at Brasil blir et eksempel på den samme modellen.
