Hopp til innhold
Kronikk

Er sykepleiere arbeidssky eller ansvarlige?

Jeg tror ikke på helseminister Støre når han forsøker å gi et inntrykk av å kjenne sykehushverdagen.

Jonas Gahr Støre besøker St. Olavs Hospital

Helseminister Jonas Gahr Støre (her avbildet under et besøk til St. Olavs Hospital) har terget på seg sykepleierne.

Foto: Johansen, Geir Otto / NTB scanpix

Vedtaket om å innføre tre ekstra arbeidshelger i året for sykepleiere ved Ahus, har ført til en offentlig mediedebatt der nå også helseminister Støre har meldt seg på. Debatten har dessverre tatt en dreining mot sykepleieres arbeidsvilkår, mer enn at sykepleierne gjennom å bli presset enda hardere er svært bekymret for kvalitet på pasientbehandling og omsorg.

Det er en grense for «hvor mye kua kan melkes» uten at det får konsekvenser. Det er en menneskerett å få god behandling og omsorg når man er syk og innlagt på sykehus. Dette er sykepleiernes hovedanliggende. Det innebærer at kompetansen og sykepleierne ikke kan tynes utover sine grenser.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Støre kjenner ikke sykehushverdagen

Jeg tror ikke på Støre når han forsøker å gi et inntrykk av å kjenne sykehushverdagen. Da han møtte Eli Gunhild By, leder av Norsk Sykepleierforbund, i Dagsnytt 18, kom han gjentatte ganger tilbake til regjeringens mål om bedre utnyttelse av behandlingskapasitet, gjennom økt bruk av døgnets timer.

Jeg tror ikke på Støre når han forsøker å gi et inntrykk av å kjenne sykehushverdagen.

Kristin Halvorsen, intensivsykepleier

Det bør ikke være noen overraskelse for Støre, men sykepleiere arbeider allerede full døgnturnus. Altså 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Det er ikke slik at sykepleiere har «hvilende vakt» etter klokken 16.

HØR DEBATTEN I NRKs NETTRADIO

Det er alarmerende at verken Støre eller By snakket konkret om kompetanse! By var «programmert» på arbeidsvilkår, mens det grenset til provoserende når Støre flere ganger viste til «den fine jobben sykepleierne utfører» og at hvis han møtte en av dem «skulle de få en klem for innsatsen de gjør». Han sa ikke et konkret ord som viser at han virkelig vet hva sykepleiernes arbeidshverdag innebærer.

Pasienter – ikke bare en diagnose

Mange pasienter i sykehus (og kommunehelsetjenesten) har et omfattende behov for pleie og omsorg utover den medisinske diagnosen de er innlagt for. De er hele mennesker – ikke bare en diagnose som kan, eller ikke kan repareres.

Fagområdet sykepleie er bredt og kan vanskelig favnes med få ord. Noen eksempler; Sykepleiere skal observere nyopererte, de skal ta hånd om alvorlig syke, kritisk syke og kronisk syke. Pasienter skal kanskje mates, stelles, pleies, sår skal skiftes på. Noen må ha hjelp til å gå på toalettet. Det skal gis medisiner og intravenøs væske. Effekt av behandling skal observeres og rapporteres. Pasienter kan trenge en sykepleier som har tid til den vanskelige samtalen, snakke om døden, om fremtiden, om det å ikke bli frisk, at de kanskje aldri kommer hjem.

Sykepleietjenesten er helsetjenestens viktigste bærebjelker. Sykepleiere må gjøre mange av de virkelig vanskelige prioriteringene hver eneste dag.

Kristin Halvorsen, intensivsykepleier

Sykepleiere skal samarbeide med øvrig helsepersonell, jobbe tett med legene, det skal legges til rette for samhandling med kommune, samtaler med – og omsorg for pårørende og mye, mye mer. Alle skal møtes forsvarlig, omsorgsfullt og kyndig. Teoretisk kunnskap, ferdigheter og omsorg skal gå hånd i hånd. Det er dette som avgjør om pasienten får en kvalitetsmessig og tilfredsstillende behandling som alle har lovmessig rett på i Norge.

Sykepleiere kan ikke bare «løpe forbi» pasientene. Det er nødvendig med en god utnyttelse av sykepleiekompetansen. Det har Støre rett i. Men, det betyr flere sykepleiere på sykehus og i helsetjenesten generelt. Sykepleietjenesten er helsetjenestens viktigste bærebjelker. Sykepleiere må gjøre mange av de virkelig vanskelige prioriteringene hver eneste dag, noe som også avdekkes i forskning fra norske sykehus. Når sykepleierne nå protesterer er det fordi de vet hvor skoen trykker.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Prioriteringsutvalg uten sykepleiere

Helseminister Støre har nylig oppnevnt et nytt prioriteringsutvalg. Rådet består av flere svært kompetente fagpersoner innen medisin, etikk, ledelse, økonomi, jus og politikk. Alle viktige stemmer i helsetjenesten. Men sykepleierens stemme mangler.

Hva hvis det i politiet hadde vært prioriteringsutvalg, uten at det var polititjenestemenn representert? Det ville trolig de fleste synes var uhørt.

Kristin Halvorsen, intensivsykepleier

Det at Støre ikke ser behovet for sykepleiere som til daglig arbeider nær pasienten i et slikt råd, synliggjør at han ikke har den fulle innsikt i sykepleiens betydning for kvalitet og sikkerhet i pasientbehandling. Til sammenlikning: Hva hvis det i politiet hadde vært prioriteringsutvalg, uten at det var polititjenestemenn representert? Det ville trolig de fleste synes var uhørt. Like uhørt er det med et prioriteringsutvalg i helsetjenesten uten sykepleiere representert.

LES OGSÅ: Etter åtte år som sykepleier er min beslutning tatt. Jeg gir meg.

Skjørt tillitsforhold

Debatten som har sitt utspring fra Ahus er med på å synliggjøre at kvalitet ikke kan realiseres ved bare å «flytte hoder» til andre tidsrom på døgnet, eller andre dager i uken. Mange pasienter i sykehus i dag er alvorlig syke med multiple diagnoser og et betydelig behov for hjelp og støtte fysisk, så vel som psykisk og eksistensielt.

Hvis denne kompleksiteten og det kompetansebehovet dette innebærer overses i møte med den enkelte pasient, vil utfallet bli dårligere kvalitet og ytterligere svekket tillit til et allerede skjørt tillitsforhold mellom befolkning og helsetjeneste.