Går det rett vest for Ap i Oslo?

Klokken er halv åtte. Hetta på regnjakken er på halv tolv. Arbeidsdagen har ikke begynt. Regnet ser ut til aldri å ta slutt.

– Vil du ha litt informasjon fra Arb...?

Mange løper selvsagt i ly. Flere sier de allerede har stemt på Arbeiderpartiet. Atter andre viser at de nok sympatiserer med et annet parti.

– Nei takk, jeg har allerede stemt på dere.

Noen rister på hodet.

På Røa står to klissvåte røde jakker og hilser høflig og morgenradio-smilende til vestkantborgere på vei til jobb. De deler ut valgkampbrosjyrer om Vestre Aker bydel, mange tar i mot. Det er en av bydelene hvor Ap fikk under 20 prosent oppslutning ved sist valg.

Må være bra der man er dårligst

Går det rett vest for Oslo Ap? De er definitivt avhengige av å gjøre noe rett i vest. Det er et av hovedspørsmålene i Oslo-valgkampen. I Oslo er Høyre bedre der de er dårlige, enn hva Ap klarer. Selv i det som var Aps beste Oslo-valg siden 1983. Når Høyre sist hadde over 20 prosent i alle bydeler, viser det en bredde i oppslutning som har noe å si når det endelige valgresultatet skal forstås.

I Frogner, Ullern og Vestre Aker fikk Høyre mellom 54,1 prosent og 60 prosent av stemmene ved kommunevalget i 2011. Det er mye, sågar mer enn Ap i Grorud. Men den store forskjellen er at mens Ap kun fikk mellom 16 og 18,2 prosent i de tre vestkantbydelene, fikk Høyre 21,1 prosent i Grorud på østkanten.

I tillegg er valgdeltagelsen og innbyggertallet ulikt mellom bydelene. Høyre alene har, i faktiske tall, flere stemmer i Vestre Aker, enn samtlige parti tilsammen i Grorud.

For Arbeiderpartiet i Oslo vil en valgseier være avhengige av å flytte velgere over midten. Fra blått til rødt. Da er det rart ikke å satse betydelig på vestkanten. Både i synlighet og politiske løsninger og saker. For et partilag med Libe Rieber-Mohn, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre på medlemslisten burde det ikke være umulig.

Likevel bruker Oslo Ap mest energi på å mobilisere kjernevelgere i øst. Det har vist seg å være vanskelig å nå målet.

Ambisjonen handler ikke om å vinne bydelene i vest, men å stige til mellom 20 og 30 prosent. Slik Høyre har klart i tjukkeste Groruddalen. AP må ta Oslo vest slik Høyre har tatt Groruddalen.

Både Ap og Høyre ligger an til å gjøre respektable valg i Oslo. På de fire lokale målingene gjort i august, ligger Ap under 33,1 prosent-resultatet som de fikk i 2011. Kan de likevel vinne makten? Noe av løsningen kan ligge i hvordan MDGs økning faktisk skjer. Tar MDG fra SV og Ap flytter man bare stemmer internt i dagens opposisjons-blokk. Tar MDG derimot velgere fra Venstre, vil man flytte velgere fra posisjon til opposisjon.

Demobiliseres samtidig Frp (Ikke til Høyre, men til gjerdet) kan det også forrykke maktbalansen. Enkelte målinger viser at det skiller ett eneste mandat; 29-30 i rødt eller blått favør.

Bør Venstre da gå til flere frontalangrep på MDG? Ikke nødvendigvis. For venstre er dagens Høyre, Venstre og KrF-byråd en god løsning. For Venstre er det flott om MDG kan bli store, så man kan finne løsninger andre steder enn hos Frp.

Når man i tillegg vet at valgdeltagelsen er en betydelig usikkerhetsfaktor som er vanskelig å gjenspeile i målingene, gjør det Oslo-valgkampen ekstra spennende, tett og uforutsigbar.

Linje 5

De to regnjakkene på Røa stasjon setter kaffen i bagasjerommet. Hva annet skal de gjøre? Å by på kaffe med regnvann er hverken varmt eller godt. Brosjyrene som ikke har regnet i stykker, er gode nok til å gis bort til T-banepassasjerer på vei ned til en hvit Porchedesignet T-banevogn som bryter regnet på veg østover.

Når linje fem stopper på Røa har den kjørt i fem minutt fra Østerås. Det er stort sett fortsatt ledige sitteplasser. Linje 5 er en Oslo-valgkamp i seg selv.

• Den kommer fra Østerås (I Akershus, stor-Oslo er i vekst og må planlegges over grensene).
• På Røa stopper den en sparkesykkeltur fra Persbråten videregående skole (Stemmelokalet hvor Høyre gikk frem 18,6 prosentpoeng til 58,4 prosent i 2011. Ap gikk litt tilbake til 15,7 prosent)
• Den snirkler seg videre i dagen mot Majorstua. (Herfra går ingen Fornebubane ennå.)
• Så går T-banesettene i tunell, raskt, men lenge mot Nationaltheateret, Stortinget og Jernbanetorget (Behovet for en ny T-banetunell er presserende).
• Videre til Grønland (langs Barcode og Sørenga. Dette. Er. Nye. Oslo)
• 25 minutter etter avgang stopper den ved Tøyen (Området som har fått Øyafestival, bydelspub og egen Tøyenpakke som erstatning for Munchmuseet som forsvinner.)
• Linje 5 tar av, opp langs T-baneringen mot Carl Berners plass, Hasle og Økern (Her kommer Hovin-byen og Løren T-banestasjon som er under bygging. Et områdeløft av dimensjoner. Et bydelsprosjekt på størrelse med dagens Kristiansand. Langt fra nok til å demme opp veksten i Europas raskeste hovedstad.)
• Så klatrer Linje 5 videre opp Groruddalen.
• Nest siste stopp er Stovner. (Rett ved Stovner Videregående skole, stemmelokalet hvor Ap gikk frem 15,8 prosentpoeng til 58,2 prosent, men også Høyre samtidig gikk markert frem til 17,6 prosent.)

Reisen fra Østerås til Vestli, fra vest til øst, tar 50 minutt.

Eiendomsskatt

Dette kunne handlet om forskjellene i levealder, skoleresultat, inntekt eller kvadratmeterpriser på veien. Det skal det ikke. Men det er selvsagt slik at Aps eiendomsskatt vil slå noe ulikt ut blant passasjerene på de ulike stoppestedene. På Røa går mange busspassasjerer av rett ved en nybygget, fire roms med heis, garasje og "ypperlige solforhold", sentralt men skjermet. Den koster 7,4 millioner. Det blir rundt 500 kroner i måneden i eiendomsskatt med Oslo Aps egen kalkulator.

Oslo-valgkampen har i svært stor grad handlet om eiendomsskatten. Oslo Høyre har ført en valgkamp mot eiendomsskatt, for skole og mot Aps «farlige» samarbeidspartnere. Ikke like fokusert rundt egne hovedsatsninger i årene som kommer.

Var det utaktisk gjort av Ap å gå inn for eiendomsskatt? Ikke nødvendigvis. Ved å låse løftene til å bruke inntektsøkningen til eldreomsorg og barnehager, er man godt rustet til å forklare behovet. Om velgerne faktisk føler behovet like sterkt, vil nok variere. Dersom Ap hadde gått til valg uten eiendomsskatt, ville de havnet i en veldig skvis mellom Høyre og SV, som i 2011. SV ville hatt mer penger å strø rundt seg, Ap ville slitt med å svare når Høyre kontrer Ap-løfter med; hvordan skal dere få råd til noe bedre enn oss.

For et parti på venstresiden er det ikke pr. definisjon en dårlig sak å ta til orde for økte skatter. Hvis man forankrer og forklarer behovet godt nok. Det er et pedagogisk krevende budskap; hovedpoenget er ikke at man er for skatteøkning men 1) hvorfor og 2) hvordan. Å forklare begrunnelsen og innretningen er krevende. Å si at man er mot mer skatt, er nærmest selvforklarende.

Usikkerheten er dermed hvor mye det mobiliserer egne velgere. Og ikke minst hvor mye det mobiliserer motstandernes velgere. Dersom mange tidligere/potensielle Høyrevelgere som ikke stemte sist eller ikke pleier å stemme, reiser seg opp av sofaen på grunn av eiendomsskattesaken, kan Ap komme til kort.

Tilbake i vest strekker Hanne Løfsnes ut Ap-brosjyrer i over én time. Hun meldte seg inn i Ap rett etter at Erna Solberg hadde lagt frem den borgerlige regjeringens første budsjett. Nå driver hun sin første valgkamp for partiet. Hun håper tiden ute i regnet vil få henne inn i varmen i bydelsutvalget. Hun bevarer både smil og humør inne i den røde regnfrakken.

– Vi må da få noen sympatistemmer av å stå her på en dag som dette, ler hun.