Folk i vestlige land spiser i dag langt mer kjøtt enn kloden kan tåle. Kjøtt representerer rundt 18 prosent av de samlede utslippene av klimagasser.
Det er produksjon av rødt kjøtt – storfe og sau – som er mest problematisk fordi de produserer klimagassen metan. Rødt kjøtt er også mer helsefarlig og ernæringsmyndighetene anbefaler at vi reduserer forbruket.
LES OGSÅ: «Full forvirring om rødt kjøtt»
Dårlig løsning
Miljødirektoratet har lagt fram en rapport der de foreslår omlegging fra rødt til hvitt kjøtt. Men det er en dårlig løsning. Miljø- og klimaregnskapet går ikke opp for verken rødt eller hvitt kjøtt. Intensiv kjøttproduksjon innebærer stort forbruk av ressurser, fôr og vann, og ofte også forurensning. Importen av kraftfôr, spesielt soyabønner fra Brasil, har skutt i været de siste åra.
Denne importen har bidratt til at sjølforsyningsgraden er kraftig redusert de seinere åra. Dette kan bli veldig problematisk i en verden hvor presset på matproduksjonen stadig øker. I tillegg kommer problemene med dyrevelferd.
Det er altså mange vektige argumenter for å redusere forbruket av både rødt og hvitt kjøtt. Miljødirektoratet vil satse på bedre informasjon til forbrukerne for å få det til. En kartlegging av offentlig debatt de seinere åra viser at dette får folk vite veldig lite om. Det er dessuten ingen entydige budskap som går ut til offentligheten. Så det er behov for mer og bedre informasjon. Men våre studier tyder på at informasjonskampanjer neppe vil ha noen effekt så sant de ikke følges opp av andre tiltak.
LES OGSÅ: «Vi bør spise mindre kjøtt»
LES OGSÅ: «Svenskene foreslår ‘kjøttskatt’»
Effektiv produksjon, lave priser
På slutten av 1980-tallet ble kjøttpolitikken lagt om, med økte konsesjonsgrenser for antall dyr, billigere kraftfôr og aktiv markedsføring. Denne politikken var særdeles vellykket. Fra 1990 har prisen på kjøtt økt vesentlig mindre enn for andre matvarer og enda mindre om vi sammenligner med den samlede konsumprisindeksen. Kjøtt har altså blitt mye billigere, og da spesielt kylling og svin. Samtidig har folks inntekt økt.
Om vi ser på kjøttforbruket, så økte det markant nettopp fra dette tidspunktet. Det årlige kjøttforbruket per hode var 54 kilo i 1989 – 20 år senere var det økt til 79 kilo.
Produksjonsøkningen er spesielt stor for kylling. Det skyldes først og fremst at produksjonen kan gjøres utrolig effektiv, og med det følger lave priser. Produksjonen av storfe har ikke klart å holde følge. Det skyldes dels koblingen til melkeproduksjon, som jo er en bra ting. Men heller ikke produksjon av ammekyr (dyr for kjøttproduksjon) har økt veldig, blant annet på grunn av lav lønnsomhet. Det har ført til den paradoksale situasjonen at mens vi er såkalt «sjølforsynt» med kylling og svin, har vi de aller siste åra importert storfekjøtt.
Dette gir imidlertid et misvisende bilde. Sjølforsyning handler om nasjonal sikkerhet og det handler om bidrag til verdens matforsyning. Da hjelper en sjølforsyning basert på importert kraftfôr veldig lite! Landbruket framhever at kyr og sauer kan spise gras, en ressurs vi har mye av. I dag utnyttes det stadig mindre, blant annet på grunn av billig kraftfôr. Med overgang til mer dyr på beite og vesentlig mindre bruk av kraftfôr, vil pris på alle kjøttslag gå opp og produksjonen ned. Da vil også forbruket gå ned.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter og Facebook
Politisk ansvarsfraskrivelse
Vil vi nå juleribba til livs? Nei, juleribbe har folks spist lenge og feiring er viktig. Økningen i kjøttforbruk handler først og fremst om hverdagsmaten, grillingen om sommeren og så videre. Dessuten ser middagstallerkenen ofte annerledes ut i dag, med masse kjøtt (eller fisk), litt grønnsaker på siden og ingen eller bare litt poteter. TV-kokkene dropper gjerne brød og poteter helt. Lavkarbo-forkjemperne har vært kjøttindustriens beste venner.
Et forbruk med mer korn, poteter og grønnsaker er en god løsning for både helse og miljø, uten at vi dermed trenger å bli vegetarianere alle sammen. Det må folk få vite. Men å satse på informasjonskampanjer samtidig som det drives kraftige salgsfremmende tiltak for kjøtt vil ha liten effekt og kan heller ses som politisk ansvarsfraskrivelse.
