Denne replikken er et svar til nestleder i ZERO, Kari Elisabeth Kaskis «Nordmenn er ikke klimaavmektige» (5. juli).
Forrige uke kom Sifo-rapporten som antyder at nordmenn i stadig mindre grad ser på redusert forbruk som en del av klimaløsningen. Dette passer fint sammen med nordmenns forbrukerengasjement, det er nemlig et av de laveste i Europa. Vi har stor tillit til at myndighetene skal ta tak i problemene. Men er det nok?
Ikke gi opp forbrukeren
Vi har ikke den samme forbrukermobiliseringen som det er i andre europeiske land, da våre forbrukerorganisasjoner i stor grad har vært finansiert og styrt av myndighetene. Det kan tolkes som avmakt eller manglende ansvarsfølelse, men det betyr ikke at forbrukeren må avskrives.
Jeg mener Kari Elisabeth Kaski gjør det enkelt for norske forbrukere å tenke at man ikke kan gjøre noe når hun fremstiller det som om vi er ofre for dårlige løsninger. Ja, norske myndigheter kan legge bedre til rette for mer miljøvennlige liv, men vi kan også gjøre noe selv. Vi kan ikke, og må ikke, sette teknologiske løsninger opp mot forbruksreduksjon. Ingen er tjent med slik enten-eller-tankegang.
Alternativet til kjøtt
Kaski mener at kjøttforbruket ikke kan løses ved hjelp av teknologi, og at når gode alternativer er tilgjengelig, da vil det bli lettere å gjøre en forbruksendring. Gode alternativer til kjøtt har eksistert i tusenvis av år: Det kalles grønnsaker. Mer av det og mindre kjøtt er løsningen.
For at forbruket skal ned, må alle redusere litt. At en del av befolkningen ikke spiser kjøtt, er ikke nok. Løsningen er her, men både importen og mengden kjøtt på tallerken har økt i flere tiår.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Overdreven tro på staten
Jeg har intervjuet folk om hvordan de ser på sitt ansvar som kjøttforbrukere i min masteroppgave fra Senter for utvikling og miljø (SUM). Det viser seg at folk ikke ser forbruksreduksjon som et alternativ fordi troen på at myndighetene skal rydde opp er så sterk. Men når landbruksministeren bruker mest tid på å styrke kjøttprodusentenes stilling, er det ikke fra myndighetene løsningen kommer med det første.
Klimaproblemet krever rask handling. Det er derfor forbrukerne fortsatt må spille en rolle. Politiske beslutninger krever tid. Mye skal på plass og mange skal være fornøyde før noe skjer. Å frigjøre forbrukerne fra sitt ansvar gjennom å lansere teknologiske og politiske løsninger som det eneste alternativet, er derfor problematisk. Jeg tror den norske miljøbevegelsen, sammen med forbruksforskere og politikere, skal være forsiktige med å avskrive og sette ulike løsninger opp mot hverandre. Alle må med.
Alle må bidra
Når Kaski skriver at det ikke hjelper med så mange kjøttfrie dager man bare orker, så lenge man åpner et nytt oljefelt, stemmer det. Men det er fortsatt ikke sånn at vi som taler på vegne av redusert forbruk mener at vi da kan gi fullstendig frislipp innen oljepolitikken vår.
Samfunnet vårt består av veldig mange individer satt sammen. Vi kan ikke bare la de folkevalgte tale for klimasaken. Her må alle se på seg selv som en del av problemet, men viktigst av alt – alle er en del av løsningen.
«Grønne Jenter» er et bloggkollektiv bestående av ti jenter som blogger om sine mer eller mindre vellykkede forsøk på å leve mer miljøvennlig.
