«Jeg er Nini. Ikke et produkt av folks idé om Stoltenberg-familien.»
Slik sluttet TV2s portrettprogram av henne i 2007.
Hvis hun ikke hadde vært på Lorry den kvelden da to narkomane sloss og mistet en pose med heroin på gulvet. Hvis hun ikke hadde tatt en kulepenn og sniffet innholdet. Hvis hun hadde fulgt de rådene hun selv hadde gitt så mange andre:
«Ikke start med de greiene der, for du lurer bare deg selv hvis du tror du er den eneste i verden som ikke blir hekta».
Da hadde hun kanskje fått nytt godt av juristutdannelsen eller programledererfaringen. Uansett ville hun høyst sannsynlig brukt livet til å hjelpe noen som har det vanskelig.
I stedet gjorde hennes egne valg at det var hun som fikk det så vanskelig.
LES OGSÅ: Nini Stoltenberg er død
Den utrolige kontrasten
For mange har hun vært den helt utrolige kontrasten. Datteren til en likestillings-byråkrat og en utenriksminister og FN-utsending. Lillesøsteren til en statsminister og en folkehelsedirektør. Hvordan kunne hun bli narkoman?
Man kan også se på det som den kontrasten vi trengte. For å forstå litt mer hvordan rusbruk kan ramme.
Da biografien om faren kom ut i 2001, ble Ninis rusbruk og hemmelighet offentlig kjent. Foreldrene var usikre, det var hun selv som overtalte faren om at kapittelet skulle med.
Da fikk norsk rus- og narkotikadebatt en viktig stemme.
Kjempet for avkriminalisering
Narkotikapolitisk kjempet Stoltenberg for heroin på resept og avkriminalisering av hasjbruk.
Hun ble en rådgiver med førstehånds erfaringer da faren ledet et narkotikapolitisk utvalg satt ned av brorens regjering.
«Det ble et liv som ikke var mitt liv», sa Stoltenberg om deler av livet sitt. Om den tiden da skammen kom først.
Nini mistet sin mor Karin i oktober 2012 og sin kjære Karljohn i april 2013. Hun etterlater seg sin egen kjernefamilie med far, storesøster og storebror.
Den som har kjent mest på hennes utrettelige kamp, er far Thorvald. Det er ham hun har ringt når hun har vært lengst nede. Det er han som har ringt mest alle de gangene hun ikke har svart. Det var han som etter store internasjonale oppdrag reiste hjem og gikk gatelangs i Oslo for å finne yngstedatteren.
Har ikke vært forgjeves
«Det var sinnssykt godt, dessverre», sa Nini Stoltenberg om rusbruken sin på Trygdekontoret her i NRK.
I rusdebatten vil hun bli hørt også etter sin bortgang. Det har ikke vært forgjeves.
Hennes stemme har vært sinnssykt viktig.
Dessverre.
