«Temaet er i overkant smalt, skal jeg være ærlig...».
Dette var tilbakemeldingen fra en av redaksjonene vi kontaktet etter at det norske Yrkeslandslaget hadde vunnet ett sølv, to bronse og fått seks Medallion for Excellence i VM for yrkesfag. Vi mente det var av interesse å intervjue en av medaljevinnerne.
Det er ingen grunn til å henge ut akkurat denne redaksjonen. Tvert imot. Det var klar tale. Men det var akkurat den samme holdningen vi møtte i alle de andre redaksjonene vi kontaktet. Først for å få riksmedier til å presentere deltakerne før de dro, så til å dekke selve konkurransen i Worldskills i Leipzig. Deretter vinnerne når de kom hjem.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Knalltøff konkurranse
La meg ile til. Mange regionaviser har gitt deltakere fra sitt område flott dekning. Tommy og Kristian, som konkurrerte i billakkering og biloppretting, var gjester på NRK Sommeråpent. Men norske medier stod ikke på hodet. Og det burde de gjort.
Her deltok 21 norske ungdommer under 23 år i konkurranse med nesten 1000 andre deltakere - de beste fra over 50 land. De har deltatt i knalltøff konkurranse mot folkerike industriland som Korea, Japan og Brasil. I disse landene har mange deltakere vært frikjøpt i flere år, bare for å trene til konkurransen.
Våre deltakere er unge lærlinger eller de har nylig bestått fag- og svennebrev. De har hatt rause arbeidsgivere som har støttet dem i konkurranseforberedelsene. De har konkurrert i 19 ulike fag. De er de beste norske på sine fagområder. Og de er «godt stoff».
Jeg skal selvsagt ikke avgjøre hva pressen skal mene er godt stoff. Men her er noen eksempler:
Simen (22) og Olav (20) som tok bronse mekatronikk i EM i fjor. De har trent minst tre dager i uka det siste året etter arbeidstid. De er kolleger på FMC Technologies i Kongsberg. De programmerer og bygger roboter til industriproduksjon. De konkurrerer i dagevis mot deltakere fra verdens største industriland. De leverer en innspurt som alle rundt får nesten nervesammenbrudd av. Men roboten funker som den skal. Og vel så det. De får sølv! Jeg har aldri sett et reality show med så sjarmerende deltakere eller så mye ekte drama.
Her er Stine (20) som er helsefagarbeider i verdenstoppen. Hennes konkurranse er med ekte situasjoner, men med skuespillere som pasienter. Også hun har trent, både på fag og på å snakke flytende engelsk. Alle mister pusten når pasienten skal plastres og saksa er vekk. Hun får Medallion for Excellence.
Anleggsgartnerne Chatarina (21) og Lars (20) telles ned av den norske heiagjengen. De har anlagt hageanlegg i et kjempetelt sammen med mange andre lag. Det er varmt, og fuktig og dampen står. Og de kommer i mål.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Kokken Mads (20) konkurrer seg til bronse i det faget som har flest deltakere. Han har trent på Stadtholdergaarden hos Stiansen, med gullmedaljevinner fra London (2011) Øyvind Bøe Dalelv.
Får bare spalteplass når de ikke fullfører
Jeg kan fortelle om gledestårer og nerver i helspenn. Om trenere og lagledere som heier og støtter, ber om timeout og går tur med utslitte deltakere, om sykehusbesøk og om konditorens sjokolade som smelter. Om den japanske deltakeren som vinner 100.000 dollars hvis han tar gull – og ingenting hvis han ikke når helt til topps.
Og om en medaljeutdeling med 15.000 deltakere, vanvittig lykke hos dem som går til topps og skuffelse hos dem som ikke nådde målene sine helt og fullt.
Halvparten av norsk ungdom velger yrkesfag etter ungdomsskolen. Vi har et sterkt ønske om at mange flere av dem skal fullføre fag- og svennebrev. Ungdommen sjøl har stor fordel av det. Samfunnet har et stort behov for slik arbeidskraft.
Men disse ungdommene får bare spalteplass når de ikke fullfører. Når de er et problem. Ikke når de viser faglig dyktighet i verdensklasse og legger ekstra arbeid og ambisjoner i å finforedle faget sitt. Eller når de vinner medaljer i VM.
Hva skyldes det? Temaet kan ikke være i «overkant smalt» når halvparten av ungdommen velger yrkesfag og samfunnet har et skrikende behov for nettopp slik arbeidskraft.
La meg driste meg til å påstå at norske medieredaksjoner stort sett er ribbet for folk med fagbrev, innsikt og interesse for yrkesfag. De er ikke foreldre til lærlinger. De har ikke kunnskap om forskjellen på en god og en skikkelig god rørlegger eller elektriker.
Hva er «i overkant smalt»?
Vårt kunnskapssamfunn kommer seg ikke fra tegnebrettet til virkeligheten uten at vi har dyktige folk i alle ledd; fra fagbrev, enten det er innenfor industri eller helse – til ingeniører, professorer, sykepleiere og leger. Men vi har en vei å gå når det gjelder å verdsette praktiske ferdigheter og kunnskap. Første skritt på den veien vil være å vise interesse for dem som yter sitt aller beste for å heve faget sitt til nye høyder.
Er det godt stoff?
Denne helga kunne jeg sikkert fått både spaltemetre og førstesider på å erklære at jeg har gått ned 5 kg før bikinisesongen på en utrolig effektiv ingefærkur. Det ville vært den 20ende kuren i rekka for norske lesere.
Jeg tror flere med meg hadde hatt mye større interesse av å lese om hvordan 21 norske ungdommer forberedte og gjennomførte VM, Worldskills i Leipzig, på 170.000 m2, med 200.000 besøkende, med 1000 deltakere – med eksperter og dommere.
Er det noen norske redaktører som vil svare meg på hvorfor dette er «i overkant smalt»? Førstemann får ei god flaske rødvin i premie!
