Det er noen filmer man bare må ha sett. Deres status som mesterverk er så stor at hvis man ikke har sett dem, og likt dem, er man litt rar. Og «Star Wars» er definitivt blant disse.
Jeg har ikke tall på hvor mange samtaler jeg har hatt av denne typen:
– Hva? Har du ikke sett dem?!
– Jo da, jeg har sett de tre første.
– De tre første? Så du har ikke sett de gamle? De er jo kulest.
– Jo, altså, jeg har sett de eldste.
– Men det er jo ikke de første.
– Jammen, kjære menneske, jeg mener jo aaaahhhbareglemdet!
Gutta skulle omvende meg
Jeg har altså sett de tre eldste. Episode fire, fem og seks. Året var 1999, jeg var 16, og da det kom frem i kompisgjengen at jeg ikke hadde sett «Star Wars», ble det arrangert en slags «intervention» for å omvende meg. Vi skulle se alle tre på én kveld.
Vi satte oss dypt i en sofa, slukket lyset, og en fokusert ro senket seg.
Og så begynte det. Allsang på intromusikken. Trivia haglet fra alle kanter. Replikker falt i sofaen før de falt i filmen. Megetsigende applaus da prinsesse Leia dukket opp i en bikini av gull.
Jeg husker det var utrolig godt å være en av gjengen. Dette var sånn jeg hadde sett på tv, at gjenger var. Vi var sånn. Jeg digget det.
Men. Filmen? Hva sitter igjen?
Jeg husker jeg fant det sjarmerende at en av jaktscenene var filmet på en parkeringsplass, og at det var brukt handlevogner. Snedig. Og jeg fikk gåsehud av musikken ved én anledning. Men det var ikke mer enn det.
På liksom at jeg digga det
Alt annet var på liksom. Det var på liksom, da jeg spontant gav kompisen min, Snorre, en highfive. Det var på liksom, da jeg spurte om vi hadde flere filmer i huset, jeg ville ha mer! Det var på liksom, da jeg sa at jeg kunne ikke skjønne hvor jeg hadde vært i alle disse åra. Jeg tiet med min kjedsomhet, og løy.
Men nå er det slutt på å leve en løgn. Det er på tide å si det som det er:
Jeg synes «Star Wars» er ubeskrivelig kjedelig! Himmelropende, uutgrunnelig kjedelig. Det er ikke godt å si helt konkret hva det er som kjeder meg, men jeg skal prøve å sammenfatte tre punkter.
Tre grunner til at «Star Wars» er kjedelig
Nummer én: Det foregår i verdensrommet. Det er kjedelig! Jeg kan ikke noe for det. Jeg har mer enn nok med det som foregår her nede på jorda til å bry meg om alt som foregår i fjerne galakser.
Følg debatten: NRK Debatt på Facebook
Av og til kan jeg se en teaterforestilling hvor alt er velgjort, men likevel sitter jeg med en følelse av at det ikke griper meg. Det angår meg ikke. Og den følelsen gjør et byks i meg hver gang jeg hører «for lenge siden i en galakse langt, langt borte ...» Jeg skjønner at dette er veldig teit, men sånn er det bare. Jeg sliter med å engasjere meg i det som foregår der borte. Beklager.
Nummer to: Det er så mange rare vesener. Rare, rare vesener. Som bare kjeder meg. Det er et tidspunkt i «Reisen til julestjernen» hvor jeg begynner å miste interessen, og det er når de bebartede ungene dukker opp. Kan ikke noe for det. På samme måte har jeg det med «Star Wars» hele veien igjennom. Ewok, Chewbacca, Jabba The Hut ... Jeg bare fikser det ikke. Gjesp.
Nummer tre: Det hører med så mye intern sjargong, som egentlig ikke er intern i det hele tatt. Bare kjedelig stammespråk. Når til og med jeg kan sitte i sosiale settinger og lire av meg «the force is strong with this one», og få anerkjennende knis fra alle rundt meg, så er det for mye sjargong ute og flyr. Og så må man alltid anerkjenne det også, at man skjønner referansen. Det kjeder meg.
Tre forslag til «Star Wars»
Så for å oppsummere: Tre konkrete forslag til hvordan «Star Wars» kan unngå å være så kjedelig:
Nummer én: Slutt med å være i verdensrommet.
Nummer to: Slutt med å være rar.
Nummer tre: Slutt all den med sjargongen merkelige.
Jeg er glad i mine venner, også dem som nå kler seg ut for å gå på kino. Jeg er glad på deres vegne.
FØLG DEBATTEN: NRKYtring på Twitter
Jeg bare forbeholder meg retten til å le spottende når de spør om jeg vil være med på kino og se «The Force Awakens». Det hjelper ikke med alle forsikringer om at man ikke engang trenger å like «Star Wars» for å like denne filmen, fordi den faktisk er så god!
Får ikke hjelpe.
Jeg gidder ikke gå på kino for å se noe som er dødsens kjedelig.
