Hopp til innhold
Kommentar

«Benghazigate» – en tidlig oktoberoverraskelse

Raseriet i Midtøsten bringer utenrikspolitikken inn i en amerikansk valgkamp som nesten utelukkende har handlet om arbeidsplasser og lommebøker, skriver Tove Bjørgaas, utenriksmedarbeider i NRK.

Obama Foreign Crisis Barack Obama, Hillary Rodham Clinton

Tirsdag fordømte president Ogbama og utenriksminister Hillary Clinton angrepet på det amerikanske konsulatet i Benghazi. Men 'Benghazigate' kan skape skjær i sjøen for presidenten, skriver Tove Bjørgaas i denne kronikken.

Foto: Evan Vucci / Ap

Den såkalte «Oktoberoverraskelsen» er et fenomen ved amerikanske presidentvalg: En overraskende hendelse uker før valget har flere ganger kastet om på agendaen og endret styrkeforholdet mellom kandidatene.

I 2008 var det mange velgere som tvilte på Barack Obamas utenrikspolitiske kompetanse. Krigsveteranen John McCain hadde langt mer erfaring og pondus, og krigene i Irak og Afghanistan var en viktig sak i valgkampen. Men 16. september gikk storbanken Lehman Brothers konkurs og kastet USA ut i den verste økonomiske krisen siden 1930-tallet.

Samme dag kalte McCain amerikansk økonomi for sunn. Den uttalelsen måtte han slite med i resten av valgkampen. Dette er ikke mannen som kan redde arbeidsplassene våre, tenkte mange velgere. Og etter 16. september kom McCain aldri på offensiven igjen.

Lite heldig fra Romney

Mitt Romneys første reaksjon etter angrepet på det amerikanske konsulatet i Benghazi og ambassaden i Kairo vakte også sterke reaksjoner. Romney beskyldte Obama-adminstrasjonen for å vise sympati med angriperne, fordi ambassaden i Kairo hadde sendt ut en pressemelding som tok avstand fra den islam-spottende videoen og oppfordret til religiøs toleranse.

Romney burde ha tenkt seg om før han snakket.

Tove Bjørgaas, utenriksmedarbeider i NRK

Romney får massiv kritikk for å ha forsøkt å slå politisk mynt på en stor utenrikspolitisk tragedie. Da det ble klart hvor dramatisk angrepet i Benghazi hadde vært, pekte mange utenrikspolitikere i USA på at ambassaden hadde sendt ut meldingen for å forsøke å roe demonstrantene før situasjonen kom ut av kontroll. Romney burde ha tenkt seg om før han snakket. Den som vil bli øverstkommanderende for verdens eneste supermakt bør ha den evnen.

Romneys rådgivere brukte torsdagen til å utdype hvordan republikaneren ville ha håndtert situasjonen dersom han hadde sittet i Det hvite hus nå. Han ville ha vært tøffere i sine krav til Egypt, mer aktiv i Libya og langt strengere mot Iran, sier de. Men presidentkandidaten selv har vært varsom med å uttale seg.

Obama må passe seg

Etter fire år i det hvite hus har Barack Obama flere resultater å vise til i utenrikspolitikken enn på noe annet område. Velgerne sier også i meningsmålinger at de har betydelig større tillitt til Obama enn til Romney i utenrikspolitikken.

Tirsdag kom Obama og Hillary Clinton ut i Rosehagen utenfor Det hvite hus og lovet at USA skal straffe dem som drepte USAs diplomater, men samtidig fortsette arbeidet for demokrati i både Libya og Egypt. Obama var også raskt ute med å beskylde Romney for å mangle gangsyn og utenrikspolitisk teft. Det samme gjorde han i sin landsmøtetale i forrige uke.

Det som nå skjer i Midtøsten kan imidlertid også være risikofylt for Obama. Han må forsvare at Egypt mottar to milliarder dollar i økonomisk hjelp fra USA i år. Det er mer enn noen annet land, bortsett fra Israel. Presidenten må være langt tøffere mot president Mohammed Morsi, sier amerikanske kritikere.

Obama var også raskt ute med å beskylde Romney for å mangle gangsyn og utenrikspolitisk teft.

Tove Bjørgaas, utenriksmedarbeider i NRK

Det muslimske brorskapet har oppfordret til massive demonstrasjoner mot USA. Morsi er åpenbart utsatt for et voldsomt krysspress, og først etter at han fikk en telefon fra president Obama sent i går, gikk han ut og ba demonstrantene om å la være å storme den amerikanske ambassaden.

Kan få konsevenser

Obama fortsetter valgkampen sin i dag, og vil, slik han gjorde i går, bruke tid på å vise til sine utenrikspolitiske resultater. Mitt Romney er sendt ut i usikkert farvann. Han ønsker at valgkampen skal handle mest mulig om Obamas manglende resultater i den økonomiske politikken. Nå må han forklare velgerne at han er klar til å lede USA også i utenrikspolitikken.

Romney må forklare velgerne at han er klar til å lede USA også i utenrikspolitikken.

Tove Bjørgaas, utenriksmedarbeider i NRK

De neste ukene vil vise hva begivenhetene i Midtøsten vil få å si for valget 6. november. 22. oktober vil Obama og Romney få sjansen til å forsvare hva de har gjort og legge fram sine planer i den siste debatten før valget som vil handle om utenrikspolitikk.

Om «Benghazigate» blir et begrep i amerikansk valghistorie er for tidlig å si.

Tove Bjørgaas var NRKs USA-korrespondent fra 2006-2010, og ga i 2011 ut bok om Barack Obamas første periode.