Hopp til innhold
Kronikk

«Vi trenger ildsjeler som Malala og Kailash»

To sterke forkjempere for barns rettigheter og barns rett til utdanning har i år vunnet Nobels fredspris. Jeg gratulerer Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi med prisen.

Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi

Nobelkomiteen har i år valgt å rette søkelyset mot barns rettigheter og belønner pakistanske Malala Yousafzai og indiske Kailash Satyarthi for deres kamp.

Foto: Susan Walsh /Ap/GCE/Flickr/(CC BY-NC-SA 2.0)

Kampen for barns rettigheter og spesielt jenters rett til utdanning er et tema som står mitt hjerte nært. Dette er en av vår tids største utfordringer og er en av de viktigste satsingene for regjeringen. Skolegang er det viktigste vi kan gi våre barn. Utdanning hjelper barn ut av fattigdom og sikrer barns rettigheter. Her må vi alle jobbe sammen.

Jenters rett til utdanning henger sammen med mange relaterte tema – et av disse er barneekteskap. Plan har i høst en internasjonal kampanje mot jenter som giftes bort – «Because I am a girl». Denne har blitt en stor suksess. Omtrent 14 millioner små jenter giftes bort hvert eneste år. Det er et sterkt budskap som krever handling fra verdenssamfunnet.

Barneekteskap er blant de mest utbredte og alvorlige menneskerettighetsbruddene vi står overfor. Mange lurer på hva slags verktøy vi har for å gi disse jentene frihet til å bestemme over egen kropp og liv.

Svaret er at vi må skape en utvikling som gir varig fattigdomsbekjempelse og vern for våre rettigheter som mennesker. Nøkkelen til en slik utvikling er utdanning.

Utdanning er svaret

Sammen med presidenten i Rwanda, Paul Kagame, leder jeg FNs pådrivergruppe for tusenårsmålene. I dette arbeidet fokuserer vi på hvordan vi kan støtte en rettighetsbasert bærekraftig utvikling.

For eksempel: Hvordan kan vi unngå barneekteskap, ikke bare i dag og i morgen, men neste år og det neste tiåret?

«Det er ikke nok å få jentene inn på skolen»

Erna Solberg

Et sentralt svar er utdanning, spesielt av jenter. En god utdanning gir barn og unge mulighet til å unnslippe fattigdom og er en byggestein for en bærekraftig utvikling. 58 millioner barn blir i dag frarøvet muligheten til å gå på barneskolen, og det er 250 millioner barn som fortsatt ikke kan lese eller skrive etter endt skolegang.

Hva med guttene?

Dette er en forferdelig sløsing med talent og muligheter som krever handling. Vi trenger en massiv opptrapping av innsatsen for å bedre tilgangen på utdanning, og for å bedre kvaliteten på læringen. Et av de vanligste spørsmålene jeg får fra folk når de spør meg om satsing på jenter og utdanning er: Hva med guttene?

Og guttene er selvfølgelig viktig, ikke minst som rollemodeller og opinionsdannere. Menn som Kailash Satyarthi er der en viktig stemme. Men for økonomisk og sosial utvikling er det aller viktigst å nå de unge jentene.

En fjerdedel av alle kvinner i aldersgruppen 15–24 år har ikke fullført barneskolen og mangler dermed grunnleggende ferdigheter som kreves for å få en jobb. Dette tallet gjelder utviklingsland sett under ett. I enkelte land og regioner er situasjonen enda verre.

Mer enn deres egne liv

Det er ikke nok å få jentene inn på skolen. De må følges opp fordi jentene har en tendens til å falle fra etter hvert. Her har utviklingen omtrent stått stille siden årtusenskiftet, noe som åpenbart er uheldig når vi vet hvilken effekt kvinners utdanning har på andre samfunnsområder som helse, ernæring og likestilling. Eksempelvis blir det langt færre barneekteskap og færre tenåringsgraviditeter hvis jentene gis mulighet til å fullføre utdanningsløpet fram til universitetsnivå.

Å utdanne jenter er altså vesentlig for mer enn at de kan forbedre sine egne liv – det gir også fordeler for familiene, for lokalsamfunnet, og for landet som helhet. Det er bakgrunnen for et samarbeid Graca Machel og jeg lanserte i Sør-Afrika denne sommeren.

«Vi trenger ildsjeler for barns rettigheter og retten til utdanning – som Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi»

Erna Solberg

Vi vil være pådrivere for å skape synergier mellom utdanning, helse og styrke kvinners rettigheter. Vi vil arbeide for godt styresett og demokrati på nasjonalt, regionalt og globalt nivå.

Vi må bekjempe de underliggende årsakene til at barna holdes ut av skolen og jobbe for god kvalitet på utdanning for alle barn. Regjeringen har derfor lagt frem en stortingsmelding der vi sier vi skal doble satsingen på global utdanning i stortingsperioden. Vi må nå de fattigste og mest marginaliserte gruppene av barn og unge, som for eksempel barn som er rammet av konflikt og krise og barn med nedsatt funksjonsevne.

Penger er ikke nok

Denne sommeren besøkte jeg Malawi som er et av verdens fattigste land. Malawi er et av samarbeidslandene i regjeringens satsing på jenter og utdanning.

Norge vil bidra med rundt 100 millioner hvert år for å styrke utdanningssektoren i landet. I samarbeid med myndighetene og andre utdanningspartnere, vil Norge bidra til at en ny generasjon av barn i landet kan ha en bedre fremtid.

For å realisere flere slike prosjekter vil regjeringen doble støtten til kvalitets-utdanning i løpet av de neste tre årene. Forhåpentligvis vil dette gjøre en forskjell.

Men vi kan ikke nå tusenårsmålene ved å gi mer penger alene. Vi trenger en global utdanningsarkitektur som kan realisere utviklingsmidler til faktisk, tilgjengelig utdanning med god kvalitet – som i Malawi.

Vi trenger lokale krefter som utfordrer tradisjonelle tanker, og vi trenger ildsjeler for barns rettigheter og retten til utdanning – som Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi. Vi må gjøre jobben sammen for å lykkes.