Hopp til innhold
Kronikk

7 ting alle nye studenter må vite

Studiestart kan virke fryktinngytende for en førstegangsstudent. Som storesøster har jeg noen tips til hvordan du skal klare deg i voksenlivet.

13590858

En av fordelene med eldre søsken er at de allerede har rota det skikkelig til, og dermed kan dele i alle fall noen av sine beste tips og triks, skriver Kari Eiring. ILLUSTRASJONSFOTO

Foto: Frank May, P3472 Frank May / NTB scanpix

Kjære lillebror. Plutselig er du halvveis igjennom ditt attende år, og universitetsskolegang er din selvstendige framtidsplan fra høsten av. Hva skjedde? Hvorfor har du ikke bollesveis, stillongs og sjokolademerker i hele ansiktet lenger? Hvordan kan det ha seg at vi begge skal «reise hjem til jul» og smiske med mamma for å få sponsa flybilletten?

Jeg sverger på at jeg aldri hørte ordet nettleie før jeg flyttet hjemmefra.

Kari Eiring

Det er mange ting man må finne ut av selv. Hvem kunne gjette at det ikke bare er strøm du må betale, men også nettleie for strømnettet? Jeg sverger på at jeg aldri hørte ordet nettleie før jeg flyttet hjemmefra. Men det er litt av vitsen, å virkelig kjøre seg fullstendig fast, ta haugevis med helt gale avgjørelser og ha mye fylleangst. Samtidig er en av fordelene med eldre søsken at de allerede har rota det skikkelig til, og dermed kan dele av sine beste tips og triks.

1. Embrace the Pasta

Det er noen måneder helt i starten der utbetalte lånepenger føles som en million. Det varer helt fram til sekundet du betaler husleie og strøm. Etter litt tid vil du klare å finne en balansegang der de resterende hundrelappene rekker til øl og matvarer.

Fram til da er pasta din beste venn. Disse tørre, skrueformede karbo(bomb)ene kan brukes til hva som helst! Ha ketchup på, skjær noen pølsebiter, fyr opp litt sopp, kapp løk om du vil – pastaen vil aldri svikte deg. Det tar pinlig lite tid å tilberede, gjør deg akutt stappmett og koster ingenting. Alt en fattig student trenger på en daglig basis.

2. Si ja

Når man er fullstendig ny et sted kan man brått føle seg litt forlatt. Særlig om man har flyttet til en ny by og ikke kjenner noen kan det virke overveldende ensomt i en periode. Det fine med dette er at det som regel er mange andre i akkurat samme situasjon som deg.

Derfor må man hive seg rundt og bli kjent. Si ja til ting, ta initiativ! Ser du en stakkar som forvirret spinner rundt sin egen akse med Google Maps trykket opp i ansiktet, gå ut ifra at vedkommende har gått seg bort.

Legg sosialangsten hjemme og gi en tilfeldig person et kompliment eller kommentar om musikken som spilles.

Kari Eiring

Plutselig har du mest sannsynlig:
1) Reddet noen andre fra det enestående marerittet å rote seg bort i ny by og på ny skole.
2) Kanskje fått en venn for livet. Man vet aldri.

Studentlivet er også tiden for foreninger, studentersamfunnet, fadderuke og andre måter å skaffe nye bekjentskap på. Legg sosialangsten hjemme og gi en tilfeldig person et kompliment eller kommentar om musikken som spilles. Det skal faktisk urovekkende lite til.

3. Øl på en onsdag er helt OK

Uten å direkte oppfordre til å drikke alkohol i ukedagene, kan man ikke stikke under en stol at som student er likevel nettopp dette en reell mulighet. For plutselig har du ikke forelesning før 15:15 på en torsdag.

Hvis du i tillegg har vært flink og fått unnagjort skolearbeid på formiddagen, smaker onsdags-øl dobbelt så godt.

PS! Bli glad i den billigste øltypen med det samme. Noe annet blir bare for dumt.

4. De andre gjør ikke så mye, de heller

Det kommer til å være en periode i forelesningssalene hvor man får inntrykk av at alle med fornuftige brilleinnfatninger leser utrolig mye og forstår alt som blir sagt av professoren. De nikker ivrig og anerkjennende, noterer som guder og rekker opp hånda for å stille spørsmål om stoffet.

Følg debatten: NRKDebatt på Facebook

Heldigvis – og sannsynligvis – er det ikke dermed sagt at de skjønner mer enn deg. Du er der for å lære nettopp de tingene du ikke kan fra før av. Ikke fortvil når medstudenter humrer i skjegget av en tørr filosof-referanse under forelesning. Neste år er det du som avslutter kollokviearbeidet med å si «I just Kant do this anymore». Bare vent.

Ikke fortvil når medstudenter humrer i skjegget av en tørr filosof-referanse under forelesning.

Kari Eiring

Dessuten må man finne ut hva som funker for en selv. Ikke alle er skapt for å sitte på biblioteket fra tidlig morgen til fornuftig kontortid er over. Om du leser best på kvelden, bruk heller formiddagen på noe annet lurt. De færreste klarer å sitte skjerpa med pensumlitteratur i fem-seks timer sammenhengende. Del det opp i intervaller, les i tjue minutt og ta deg en femminutters pause med litt Candy Crush og en kopp kaffe.

5. Mellommåltidet

Det tar litt tid, men når du endelig finner en form for rytme som innebærer flere timer på fakultetet enn hjemme i senga med Netflix, behøver du næring for en del flere timer enn du er vant med. Nøkkelordet her er mellommåltid. Nøtter og epler, banan og gulrot, masse brødskiver, knekkebrød og tubebaserte påleggsvarianter.

Er du mindre glad i matlaging kan du også sløyfe den tidkrevende og kreativt utmattende middagsprosessen: fullverdige måltid er å finne på campus for en femtilapp.

PS! Ha alltid med deg vannflaske. Et hydrert hode er konsentrasjonens beste venn.

6. Invester i ett ekstra sengeskift

Overraskende nok tar det mer enn døgnets våkne timer å lufttørke nyvasket sengetøy. Heldigvis er løsningen enkel og tilgjengelig; kjøp et ekstra sengeskift. To laken er mer enn nok.

7. Kjøp brukt når brukt kan kjøpes

Gjenbruk er miljøvennlig, trendy og økonomisk. Dette gjelder alt mulig, men i studiesammenheng særlig skolebøker. Kjøp brukt med mindre det er fysisk problematisk å forstå innholdet grunnet markeringstusj og blyantstreker, eller hvis ferskpressa pensumlitteratur veier tyngre for deg enn for eksempel hvitost. I så fall må du naturligvis gjerne kjøpe nytt, bokhandlene trenger kunder de også.

På et uvisst tidspunkt er det noe som løsner, og studenttida blir med ett det morsomste som noen gang har skjedd deg.

Kari Eiring

Ikkje få panikk

Det tar litt tid å finne ut av ting. Sånn må det bare være. Man skal kunne telle en del gråtkvalte telefoner hjem, noen snodige økonomiske smeller og en haug av forvirrende situasjoner før man til slutt skjønner greia. På et uvisst tidspunkt er det noe som løsner, og studenttida blir med ett det morsomste som noen gang har skjedd deg.

De enkle visdomsordene «Ikkje få panikk» prydet T-skjortene til fadderne det året jeg begynte på Universitetet. Og de hadde rett; det fantes ikke grunn til panikk. Det ordner seg som regel til slutt, nesten uansett.