Som professorer lever vi for forskning. Vi forholder oss til kjent kunnskap og utformer hypoteser som så testes grundig. Vi arbeider samvittighetsfullt og med åpent sinn for å avdekke alle relevante fakta og kontrollere alle observasjoner, både de som kan understøtte hypotesen og de som taler imot. Da kan vi og omverden være trygge på at konklusjonen blir pålitelig.
I nærmere ett år har vi selv vært objekter for «forskning», gjennomført av NRK Brennpunkt. Tirsdag ble resultatet, «Patentjegerne» sendt på NRK1. Vi har erfart at journalister har mye å lære om metode og troverdighet.
Ikke bare ble konklusjonen utformet av NRK-journalistene før man startet arbeidet med datainnsamlingen. Fakta og innspill som talte mot konklusjonen, ble i stor grad oversett. Kun det som passet med den forhåndsbestemte konklusjonen ble løftet fram i programmet.
Selv ble vi første gang kontaktet av NRK Brennpunkt i mars i år. Vi opplevde å være tiltalte i en sak der NRK var både aktor og dommer, med forhåndsbestemt konklusjon. Siden da har e-postene med spørsmål fra NRK blitt mange. Både skriftlig og i møter har vi har prøvd å oppklare NRKs misforståelser, faktafeil og metodefeil. Konsekvent opplevde vi at NRK overså sentrale deler av våre tilbakemeldinger og kun valgte ut det som passet deres eget virkelighetsbilde.
Fikk vite om feil
I oktober fikk vi tilsendt det «ferdige» Brennpunkt-programmet som skulle vises uken etter, og nettsakene det skulle følges opp med. Her ble det insinuert at vi hadde medvirket til at en av våre doktorgradsstudenter var blitt frarøvet rettighetene til et patent. I tillegg skulle vi ha oppført oss slik at vår arbeidsgiver, Universitetet i Oslo, ikke var informert om våre egne patentsøknader og sidegjøremål.
Vi påpekte ikke mindre enn fire sviktende premisser og hele tjuesju alvorlige faktafeil i programmet og nettsakene. Dette gjorde at NRK tok en «timeout». Men tirsdag var programmet tilbake. Riktignok er de groveste påstandene og insinuasjonene fjernet og ordbruken dempet. Men ved måten faktafeil, uriktigheter, antydninger og aktivt utvalg er satt sammen, er inntrykket fortsatt det samme: Vi framstilles som uredelige og utro tjenere.
Hvordan kan det gå så galt? I løpet av prosessen med NRK har vi gjort noen erfaringer som vi tror kan være av interesse for andre som blir objekt for lignende journalistikk.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Sviktende metode
NRK har en primærkilde for sitt arbeid, doktorgradsstudenten som angivelig skal ha blitt lurt. NRK har valgt å stole på henne, selv når overveldende dokumentasjon viser at hennes fremstilling alene ikke kan være korrekt. I programmet intervjues eksperter. Intervjuene er gjort før NRK har hatt alle sakens fakta på bordet.
Hva ekspertene da har fått seg forelagt, og hvilken fremstilling NRK har gitt dem av saken, vet man ikke. Men man kan undres. NRK baserer seg på en betalt og for oss ukjent jurist. Det finnes trolig andre og mer relevante jurister som ville gitt en vurdering av saken gratis. Dog sannsynligvis med et annet resultat.
LES OGSÅ: Driver selskaper på siden av universitetet
LES OGSÅ: Søkte patenter uten å melde fra til UiOs patentorgan
Faktafeil
NRKs fremstilling av kronologi og fakta er feil, både i dokumentaren og nettsakene. Det gjelder ikke bare faktagrunnlaget for saken, men også forståelse av regelverk, praksis og konkrete og etterprøvbare påstander.
Dette har NRK blitt gjort oppmerksom på mange ganger og det er også presisert i innlegg fra dekanen ved Det odontologiske fakultet på UiOs nettside. Likevel blir påstandene presentert som sannheter, og vi og andre får aller nådigst si at «det er ikke slik». Når ble det god journalistikk å presentere feil og la andre rydde opp?
Insinuasjoner og utelatelser
Faktafeilene er ille. Hentydningene er verre. E-poster og sitater brukes i bruddstykker og på måter som gir motsatt inntrykk enn de dokumenterbare realiteter. Fakta forstås og fremstilles så ugunstig for oss som overhodet mulig. Viktige forhold utelates. Det etterlatte inntrykket er vridd og falskt.
Prestisje
Ønsket om å se konsekvenser av sitt arbeid, er en naturlig ambisjon for journalister. Men ambisjonen om publisering må ikke gå på bekostning av sannhet. NRK har arbeidet med saken i snart ett år. I tillegg til lønnsutgifter til alle involverte, må reiseutgifter til England, Mallorca og Sverige ha vært betydelige. NRK har også betalt en advokat for å gi en mening om saken.
Det virker som om Brennpunkt-redaksjonens behov for publisering i dette tilfellet har økt i takt med reiseregningene og utgiftene som skal forsvares. Til sammen må NRK ha brukt millioner på prosjektet. Da heves terskelen for å innrømme feil og svakheter ved programmet.
Selv blir vi i programmet stemplet som «Patentjegerne». Vi har skjønt at NRK Brennpunkt liker å se på seg selv som «Sannhetsjegerne». Det beklagelige er at de tydeligvis jakter på sannheten for å ta livet av den.
