Det frivillige kulturlivet betyr ingenting og er bare tøys. Vi er ikke limet eller bærebjelken i lokalsamfunnene. Frivilligheten har ingenting med folkehelse å gjøre. Folk flest er jo heller ikke med på kultur, idrett og barne- og ungdomsarbeid. Og det er ikke forebyggende.
Det må være derfor Erna Solberg og regjeringen velger å vise handlingskraft ved å stoppe den slags i statsbudsjettet for 2015.
Ryddig avvikling
Vi som jobber frivillig vet hva frivillig kulturliv betyr på ekte. Regjeringen viser med sitt forslag til statsbudsjett at de vet hva det betyr «på liksom».
Jeg regner selvfølgelig med at de respektive statsrådene står klare med en plan som skal gjøre politi, barnevern, lærerne og lokalpolitikerne i stand til å møte utfordringene når frivilligheten sier at nok er nok.
Det ville bare vært fint om vi kunne slippe seigpiningen – og at regjeringen sa tydelig fra om at frivillig kulturliv og annet svineri skal bort og begrunne dette i samme slengen. Så kunne vi sørge for en ryddig avvikling.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Stor verdi i krone og øre
Jeg er så lei av å måtte forklare sammenhenger og de gode historiene til politisk fiff som har mer enn nok med å sikre seg fete posisjoner i landets ledende organer. Det er utrolig hvordan svært mange politikere ser ut til å være fullstendig inkompetente når det gjelder å vite hva et solid lokalt kulturliv og frivillig engasjement betyr.
Jeg er i ferd med å opparbeide en kraftig aversjon mot statssekretærer, politikere og embetsverk som ikke har snøring på hva ting dreier seg om der ute. Eller så er de så opphengt i skattekutt og alt som kan måles i kroner og øre at de ser seg fullstendig blinde på det. Men hvis det er kroner og øre som må til: Verdiskapning i frivillig sektor utgjorde 101 milliarder i 2012. Frivillig innsats står for mer enn halvparten av dette.
Ikke peiling på frivillighet
Min tese: Politikerne i regjeringen kan umulig ha deltatt på noe som helst vis i det frivillige kulturlivet der de har vokst opp eller bor. Vi andre har vært fullt opptatt med å skape gode arenaer for barn og unge og blindt stemt på disse som har valgt å engasjere seg i politikken. Vi har sovet i timen. For disse har ikke peiling på nettopp kultur og frivillighet. De skjønner ikke hva det betyr for et teaterlag i indre et eller annet at voksenopplæringsmidlene radbrekkes.
Engerutvalget la frem sin kulturutredning i år. Her ble styrking av den lokale frivilligheten fremhevet. Og det slo ikke feil. Kulturpolitikerne slang seg på og brukte «den kulturelle grunnmuren» for alt det var verdt. Men det var det.
Hvorfor overser de oss?
Regjeringen har ikke peiling på hvilket enormt tilbud de nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonene gir til det lokale kulturlivet. Eksemplene på det er mange:
Hvorfor foreslår landbruksministeren å avvikle samarbeidsavtalen med 4H Norge? Denne organisasjonen har gjennom 60 år samarbeidet med departementet om rekruttering og opplæring av barn og unge i landbruk, entreprenørskap og levedyktige bygder.
LES:
Hvor snevert kunnskapssyn har kunnskapsministeren når han foreslår et kutt på 40 millioner i støtten til studieforbundene som i over 100 år har sikret lokal læring i frivilligheten?
Nasjonale politikere peker på oss som naturlige samarbeidspartnere når det gjelder drop-out i skolen, inkludering og integrering, folkehelse og mye mer. Hvorfor er vi så til de grader oversett da? Vet de ikke at frivilligheten er med på å gi mange unge selvtillit og pågangsmot til å fullføre videregående opplæring?
Tafatthet og arroganse
Frivillige organisasjoner står for et enormt dannelsesarbeid og er en motor i den moderne velferdsstaten. I stedet for å gjøre oss i stand til å videreutvikle dette verdifulle arbeidet og møte veksten, velger regjeringen å strupe grunnfinansieringen av de nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonene.
Det snakkes hele tiden om de store oppgavene: Skole, helse, samferdsel. Det er selvsagt viktige oppgaver som i kroner og øre er mer kostbare. Derfor blir kutt på noen få millioner i en allerede mikroskopisk kultur- og frivillighetssatsing smålig.
Kjære politikere: Frivillighet er jo en del av de store oppgavene. Vi har et velfungerende organisasjonsliv i vekst. Ungdom vil være med på å forme landet og samfunnet de er en del av. Med dagens tafatthet, arroganse og uvitende holdning til frivilligheten, så er jeg redd vi vil se en forvitring og at politikernes holdninger smitter over på folk flest i frivilligheten. Eller handler dette egentlig ikke om kunnskap og vilje, men om kroner og øre?
