Utenriksministre som har reist over hele verden fra Arbeiderpartiet, og nå fra Høyre, kan være en medvirkende årsak til at Norge har blitt et så pass konkret terrormål. De kan dermed ha virket mot sin fredshensikt.
Å være aktive bidragsytere i en internasjonal verden er viktig, men vi må anerkjenne at medaljen har sine baksider. Økt bidrag og tilstedeværelse og deltagelse i all verdens konflikter gjør Norge synlig, og desto synligere vi er internasjonalt, jo mer attraktive vil vi bli som terrormål.
Hør også:
LES OGSÅ:
Blir aktuelle som terrormål
Norge skal absolutt ikke slutte å bry seg, men lille Norge fremstår med stor integritet og gir et inntrykk av innflytelse gjennom vår tilstedeværelse i alle mulige konflikter.
Da er det naturlig å trekke følgende konklusjon: ved at Norge fremstår som at vi har langt mer myndighet og innflytelse enn vi kanskje egentlig har, blir vi mer aktuelle som et terrormål.
Tiden er overmoden for å ta en diskusjon om norsk utenriks- og bistandspolitikk. Ikke bare i hvilken grad vi skal delta, men hvordan vi skal delta.
Å ta part i konflikter hvor det ikke alltid er fullstendig tydelig hva som er riktig, er uklokt.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Et selvhøytidelig ståsted
At norske utenriksministre tror at de kan løse alle forskjellige konflikter der ute er et selvhøytidelig ståsted.
Radikalisering kan knyttes til innvandring, og ikke minst integrering. Vi har sagt i alle år at vi ikke kan ta inn flere innvandrere enn vi har kapasitet til å integrere skikkelig. Sammenhengen mellom at harde nok grep ikke er blitt tatt mot voldelig ekstremisme i integreringsprosesser og norsk innblandelse i konflikter vi ikke nødvendigvis burde ha tatt del i, kan være årsaken til at Norge har blitt et konkret terrormål.
Da USAs justisminister besøkte Norge i begynnelsen av juli poengterte han at Norge har flere islamister enn USA har i forhold til innbyggertall. Han har merket seg det arbeidet regjeringen nå gjør for å motvirke voldelig ekstremisme, for eksempel handlingsplanen mot radikalisering.
Men dette til tross kom terrortrusler til Norge også.
Justis- og beredskapsdepartementet, PST og Politiet har håndtert situasjonen ypperlig, og kritikken som har kommet har vært innsiktsløs. Det var åpenbart riktig å informere folket. Det er viktig å gå ut med informasjon nettopp for å ikke skape unødig frykt i befolkningen.
Tiltak som bevæpnet politi i gater og på knutepunkter, tildekkede søppelkasser og stengt luftrom over Bergen sentrum er vanskelig å unngå å legge merke til, og ingenting er mer skremmende enn uvitenhet.
LES OGSÅ:
Setter oss selv i fare
Verken denne eller forrige regjering var balansert nok i Israel-Palestina konflikten. Holdningene har vært bedre under Frp-H-regjeringen, men utenriksministerens rolle er den samme.
Hør også:
Man greier ikke å være balansert nok i konflikter fordi at man har med seg noen politiske føringer hjemmefra. At debatten i Norge er polarisert og lite løsningsorientert er synd, men sant.
At norsk engasjement kan føre til økt terrorfare er ikke en sjokkerende konklusjon. Våre forsøk på godhjertede bidrag gir ikke alltid det ønskede resultatet, og det kan sette oss selv i fare.
Vi er overalt, og er veldig aktive i FN. Stoltenberg blir generalsekretær i NATO, og Thorbjørn Jagland er Europarådets generalsekretær.
At nordmenn får høyt hengende og profilerte internasjonale posisjoner fører ikke nødvendigvis til mer fred for noen eller – kanskje minst av alle – fred til oss.
