Denne kronikken er et svar til stipendiat ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), Øystein Skjælaaens kronikk «To historier om ruspolitikk» (7. mars).
Øystein Skjælaaen ved SIRUS vil at vi skal legge moralismen til side og snakke om hva som virker i narkotikapolitikken. Det vil vi gjerne gjøre. Skjælaaen mener en debatt uten moralisme vil konkludere med legalisering. Der er vi uenige.
Om vi fjerner holdninger og verdier fra debatten, vil vi fortsatt sitte igjen med veldig gode grunner til å beholde forbudet mot narkotika, også forbudet mot cannabis.
Målet er ikke å straffe
La meg begynne med enighetene: Vi er enige om at narkotiske stoffer er skadelige, og vi er enige om at cannabis også er skadelig. Vi er enige om at alkohol er skadelig, kanskje til og med mer enn cannabis. Men dette er ikke et argument for å legalisere cannabis. Alkohol er faktisk unntak. Mange mindre farlige stoffer er forbudte. Det blir feil å legge lista der.
Vi er også enige at det er behov for regulering. Også de som ønsker et lovlig cannabismarked erkjenner behovet for restriksjoner.
Og jeg legger til grunn at vi er enige om at enten det er Høyre-politikere eller skoleelever i Fana som blir tatt for bruk av cannabis, er ikke målet å straffe, men å unngå videre problemer. Ungdommene i Bergen har fått påtaleunnlatelse og hjelp gjennom «Tidlig ute»-prosjektet. Dette, og lignende prosjekter som «Ut av tåka», er effektive tiltak som bør styrkes. Det er god forebygging i praksis.
Høyre på sin side har vært tydelige på at de har nulltoleranse for bruk av narkotika, men at de involverte personene fortsatt er velkomne i organisasjonen.
Feil prioritering?
Aksjonen i Bergen har med sine 100 involverte politibetjenter unektelig vært dyr. Men bakgrunnen for aksjonen var en rekke større beslag, og flere ble arrestert for omsetning. I tillegg til cannabis, ble det dessuten beslaglagt både ecstasy, kokain og LSD. Er dette feil prioritering av politiressurser? Er det greit at det selges narkotika på norske skoler? Jeg håper vi også kan være enige om at omsetning på skoler, med mulig for salg til mindreårige, er viktig å hindre.
Så til det vi vet om rusbruk:
Økt tilgjengelighet gir økt forbruk, dette kjenner vi fra alkoholfeltet. Finland liberalisererte sitt lovverk, men endte med å stramme inn igjen fordi det ga negative følger. Det er ingen grunn til å tro at cannabis er annerledes.
Et forbud virker preventivt fordi det for mange høyner terskelen for bruk. Det har også praktiske konsekvenser: tilgjengeligheten reduseres, og prisene drives opp. Langt flere mindreårige rapporterer at de kan få tak i eller har brukt alkohol enn illegale stoffer.
I tillegg bidrar forbudet til mindre sosial aksept. Pris, tilgjengelighet og sosial aksept påvirker forbruket. Det er ikke uten grunn at Coca-Cola bygger sin strategi på disse tre faktorene. For de som har nummeret til dealeren på hurtigtast virker det kanskje som om narkotika er lett tilgjengelig, men for de som ikke har slike kontakter – som jo er de fleste - er terskelen mye lavere om man kan stikke innom en butikk og kjøpe over disk.
Ødelagte liv
Så er det viktig å understreke at heller ikke reguleringen på alkoholfeltet virker perfekt. Alle undersøkelser viser at tross regulering, er alkohol mer tilgjengelig og mer brukt enn reguleringen legger opp til – også blant mindreårige. Det vil være naivt å tro at cannabis over disk ikke vil gi samme rom for langing til mindreårige som alkoholsalget gjør i dag.
Skjælaaen peker på at det i 2012 ble anmeldt 44.000 narkotikaforbrytelser, og mener dette er forbrytelser der det finnes hverken offer eller fornærmet. Dette er en sannhet med store modifikasjoner.
Mange får ødelagt livene sine av narkotika, enten det er brukerne selv eller pårørende. Svært mange barn lever i hjem der en eller begge foreldre har rusproblemer, og mange av disse utvikler store problemer selv.
At det ikke er en fornærmet part i en anmeldelse, betyr ikke at det ikke finnes et offer.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Verdier og holdninger
Det viktigste vi vet om dagens ruspolitikk er at den virker. Den er på ingen måte perfekt, alt for mange som sliter med rus i Norge i dag. Et av de viktigste kriteriene for å vurdere om narkotikapolitikken vår virker, er om vi lykkes i forhindre at unge mennesker begynner å bruke narkotika. Statistikken på området viser at vi lykkes bedre med dette enn de fleste land vi kan sammenlikne oss med: Ifølge Skjælaaens eget institutt, SIRUS, har andelen ungdom i Norge (15-20 år) som har prøvd cannabis noen gang har gått klart ned siden årtusenskiftet. Det samme gjelder ungdoms bruk de siste månedene. Den omfattende europeiske ESPAD-undersøkelsen plasserer også norsk ungdom helt på bunnen i Europa når det gjelder cannabisbruk. Dette er en positiv trend. Vi har også en befolkning som drikker mindre sammenliknet med andre land, og vi har høyere debutalder for å begynne å drikke alkohol.
Når Skjælaaen vil at vi skal legge moralismen til side er det også en måte å stoppe en verdidebatt på. Jeg mener at en debatt om ruspolitikk blir bedre om vi også kan inkludere holdninger og verdier. De er ingen trussel mot en faglig god diskusjon, det gir en merverdi.
Men moraliststempelet er det få av oss som liker. Vi er ikke opptatt av å moralisere – vi er opptatt av å føre en politikk som virker.
