Det blir ikke noen stor 8. marsfeiring i år heller. Datteren min har nemlig bursdag 8. mars. Jeg bestemte meg tidlig for ikke å prioritere på samme måte som flere mannlige politikere hadde gjort, da de uttalte til en avis at det var umulig å fylle en viktig politisk posisjon uten at det gikk ut over ungene. En del av dem hadde ikke vært hjemme på barnets bursdag på mange år.
Jeg vil ha et samfunn hvor det er mulig å kombinere jobb og familie. Det bør også gjelde politikere. For meg blir det markering med både AUF og LO på dagen, og så barneselskap med pølser og gelé.
LES OGSÅ Siv Jensen: – Norsk kvinnekamp har sporet av.
Vi er ikke i mål
Jeg er glad for at muligheten til å kombinere barn og jobb har blitt bedre de siste årene. En familievennlig politikk har ført til at Norge ligger på europatoppen i antall fødsler og kvinners deltakelse i arbeidslivet. I min kommune betaler man nå det samme for tre barn i barnehagen som det kostet å ha ett barn i barnehagen for ti år siden. Vi har fått rett til barnehageplass, utvidet foreldrepermisjon og 14 ukers permisjon til pappa.
Likevel er vi ikke i mål. Vi har ikke full likestilling. I familiepolitikken må vi jobbe for flere barnehageopptak i året, legge bedre økonomisk til rette for at kvinner som ønsker det kan få barn under studier, og øke mulighetene for assistert befruktning og adopsjon for de som strever med å få barn.
Likelønn og heltid
Det er i arbeidslivet vi i dag har noen av de største likestillingsutfordringene. Kvinner har lavere lønn enn menn, og blir ofte tilbudt små stillingsbrøker som gjør at de ikke kan forsørge seg selv. Det er opp til den enkelte å velge å jobbe deltid. Kvinner har rett til pensjonspoeng selv om man er hjemme til barna begynner på skolen. Foreldre med små barn har rett til redusert arbeidstid, og vi har nå innført det samme for eldre arbeidstakere. Men vi ønsker å gi de som ønsker det større mulighet og rett til heltid.
Vi rydder også opp i renholdsbransjen sammen med arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonene. De som jobber der skal sikres tarifflønn, pensjonspoeng, bedriftshelsetjeneste og verneombud. Nå skal vi i gang med den samme jobben i utelivsbransjen, der kvinner i enkelte virksomheter blir tilbudt svært dårlige lønns- og arbeidsforhold.
Vi trenger også sterkere innsats mot seksuell trakassering i arbeidslivet. Likestillingsminister Inga Marte Torkildsen har vist til at 13 prosent av unge kvinner under 24 år opplever seksuell trakassering i arbeidslivet en gang i måneden eller oftere. Det er høye tall. Kvinner i omsorg- og servicesektoren er mest utsatt.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Krav til kropp og utseende
Dette er ikke er en isolert utfordring. Samtidig som unge jenter har flere muligheter enn noen gang, møtes de av stadig snevrere kropps- og utseendeidealer. Dagens tiåringer føler et kroppspress jeg tror vi som voksne ikke fullt ut forstår.
Derfor protesterer jeg når store butikkjeder bruker småjenter som sexsymboler i sin reklame. Det var derfor jeg gikk i skisko på rød løper, foran ivrige moteeksperter som var klare til å kaste terningkast på min og andre kvinners klesstil.
Jeg skal være ærlig; jeg bryr meg selvfølgelig om utseende. Jeg liker å kjøpe klær og pynte meg. Men man kan nok se på meg at jeg er en kvinne med krevende jobb og store familieforpliktelser. Derfor har jeg ikke alltid nystylet hår, og kan stille opp i feil stømpebukser hvis tiden ikke strekker til. Det er helt greit. Når dagens tiåringer skal innta arbeidslivet og politikken, vil ikke jeg være den som har bidratt til å snevre inn samfunnets kvinneidelaler ytterligere.
Press på privatlivet
Da jeg spurte en av våre fremste sykefraværsforskere om hva som kan være årsaken til at nedgangen i sykefravær er klart større for menn enn kvinner, sa han at det kan være noe forskerne ikke har klart å fange opp i sine beregningsmodeller. Det kan være utseendepress og økende krav til både et vellykket familieliv, en pen og veltrent kropp og en «skinnende» fritid som er årsaken.
Resultatet er at en del kvinner møter veggen og sykemeldes på grunn av lettere psykiske lidelser. Dette handler om hvilke krav vi stiller til oss selv. Vi trenger mer debatt om hvordan nye generasjoner kvinner møtes i arbeidslivet, i skolen og i media.
Kvinnesakspionerer i vår tid
Det gjelder også i minoritetsmiljøer. I en debatt for fire år siden sa jeg at jenter på 18 år må få lov til å overnatte hos kjæresten sin uten å bli stemplet for det. Mange menn med minoritetsbakgrunn i salen reagerte. Jeg ble til og med kalt ekstremist for utsagnet. Kontroll av kvinners seksualitet har historiske paralleller til kampen arbeiderkvinnene kjempet for retten til prevensjon og abort. Deres kamp møtte mye motstand, slik mange kvinner med minoritetsbakgrunn møter motstand i dag.
Men like lite som Fremskrittspartiet, har jeg æren for den kvinnekampen innvandrerkvinnene selv kjemper i dag. Når FrP ofte framstiller det som om de har stått i front i kampen mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, bedriver de i virkeligheten politisk svindel. De som har stått fremst i kampen for minoritetskvinner i Norge er kvinner som Shabana Rehman, Loveleen Brenna, Fakhra Salimi, Amal Aden, Kadra Yusuf, sangeren Deepika og flere andre. Det er de som har vist vei, og vil bli stående igjen som pionerer i norsk kvinnesakshistorie.
Frp har av og til brukt undertrykking av innvandrerkvinner til å sette innvandrere generelt i et dårlig lys. Det reagerer jeg på, så lenge de ikke har maktet eller forsøkt å løfte fram tiltak som får flere innvandrerkvinner i arbeid. Nå vil Høyre og FrP gjeninnføre kontantstøtten for 2-åringer, vel vitende om at det vil gjøre det mindre lønnsomt for innvandrerkvinner å gå ut i jobb. Jeg mener det er galt å gi folk kompensasjon for velferdstjenester du ikke benytter deg av. Det skal lønne seg å jobbe.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Kvinnelige lederes ansvar
Etter min mening har dagens kvinnelige ledere et spesielt ansvar for å løfte fram kvinner med minoritetsbakgrunn i norsk arbeidsliv. Forbilder som igjen kan løfte andre. Kvinnelige ledere i arbeidslivet bryter opp gamle maktstrukturer, og er viktige forbilder for kvinner på alle nivåer. Kvotering er et viktig virkemiddel for å få kvinner fram, og har bidratt til at dyktige kvinner som før måtte se seg forbigått av middelmådige menn, nå får posisjoner.
Det sender viktige signaler at kvinnelige ledere drar hjem for å hente i barnehagen, og ikke tar avgjørelser i lukkede herreklubber. Derfor er viktig for kvinner hvem som sitter på toppen. Slik Gro Harlem Brundtland var et forbilde for kvinner i sin generasjon, er Hadia Tadjik det samme for mange unge kvinner i dag. Vi må fortsette å bruke politiske virkemidler i kampen for likestilling. Likestilling er ingen naturlig prosess. At Norge er blant verdens mest likestilte land har ikke kommet av seg selv.
