Hopp til innhold

Snufs med nesen kan hjelpe lamme

Et nytt apparat som styres ved hjelp av nesesnufsing kan gi alvorlig handikappede mennesker mulighet til å kommunisere, surfe på internett og styre en rullestol.

Nese

Nesen kan bli redningen etter en ulykke. Forskere i Israel har testet hvordan snufs med nesen kan hjelpe lamme ut av isolasjonen.

Foto: Colourbox

Apparatet består av et rør med sensorer som festes til pasientens nese. Når pasienten puster inn og ut, fanger de fininstilte sensorene opp trykkendringene som oppstår.

Les forskningsrapporten og se bilder her: Pnas.org

Det er et forskningsteam fra Weiszmann-instituttet i Rehovot, Israel, som står bak nyvinningen.

Det er tidligere kjent at evnen til å blunke med et øye har reddet livssituasjonen for mennesker som ellers er rammet av total lammelse. Nå viser det seg at også nesen kan hjelpe skadete ut av isolasjonen.

– Det ser ut til at evnen til å snufse er usedvanlig godt ivaretatt etter skade, sier Noam Sobel, en av nevrologene som deltok i forskningen, til New Scientist.

Skrev e-post for første gang

Illustrasjonsbilde rullestol

Sensor-apparatet kan kobles til rullestolen.

Foto: Bø, Gro / SCANPIX
TWITTER

Noen av forsøkspersonene kommuniserte via datamaskin for første gang.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Apparaturen kan kobles til programvare enten i en datamaskin eller en rullestol, og slik kan det bli et verktøy:

Når man skal skrive tekst og bruke internett, ruller en rekke valgmuligheter over pc-skjermen, og brukeren velger mellom alternativer ved å snufse med nesen. Ved hjelp av en spesiell serie med ”kodede snufs” kan vedkommende eksempelvis flytte en rullestol i forskjellige retninger.

Da apparatet ble testet ut på tre totalparalyserte mennesker, ble to av testpersonene i stand til å skrive brev ved hjelp av apparaturen.

Forskerne testet også ut systemet på 11 pasienter med lammelse i bein og armer. Etter en kort opplæringsperiode, ble alle 11 i stand til å surfe på nettet og skrive e-poster.

Nevrolog og forsker ved Oslo universitetssykehus, Trygve Holmøy, synes nyvinningen er spennende:

– Nyttig for ALS-pasienter

Terje Holmøy

- 'Sniffeapparatet' vil kunne innebære forbedring for en del pasienter, Terje Holmøy, som er nevrolog og forsker ved Oslo Universitetssykehus.

Foto: Universitetssykehuset i Oslo

– Dette ”sniffeapparatet” gjør det lettere for pasientene å formidle sin egen vilje via datamaskinen, og vil kunne innebære en forbedring for en del pasienter. Men det gjenstår jo å se i praksis hvor bra dette nye systemet viser seg å være. Pasientene må lære seg til å kunne åpne ganen når en bokstav eller et annet symbol vises på skjermen, og dette kan nok ta lang tid og være besværlig for enkelte.

Han påpeker at det nye apparatet kun vil kunne hjelpe en begrenset pasientgruppe.

– Slik det ligger an foreløpig, vil dette riktignok bare være aktuelt for en liten pasientgruppe som har uttalte lammelser og som derfor har mistet evnen til å snakke. ALS-pasienter som har mistet taleevnen vil være en aktuell målgruppe, særlig de pasientene som ligger i respirator, sier Holmøy til NRK.no.

Håper på raskere kommunikasjon

Det finnes allerede lignende apparater i bruk, men Holmøy håper at det nye apparatet vil kunne sørge for at pasientene kan kommunisere raskere og mer effektivt.

Et av apparatene, som for eksempel brukes av pasienter som er rammet av ALS , fungerer på den måten at pasienten kan betjene en datamaskin ved å bevege på hodet eller via øynene.

– Dette forutsetter at pasienten kan bevege hodet og/eller blikket, og kan være en langsom og vanskelig prosess for en del pasienter, sier Homøy.

Flere metoder utforskes i Norge

Holmøy peker på at det gjøres mye spennende forskning på nettopp dette området.

Mest interessant er kanskje biofeedback eller brain-computer interfaces, som bygger på et annet prinsipp enn sniffeapparatet.

– Dette kan være elektroder eller sensorer som man operer inn kirurgisk, over pasientens hjernebark. Ved å tenke på en spesiell måte, vil pasienten for eksempel kunne styre en protese på hånden. Dette er også på forskningsstadiet og praktisk anvendelse ligger nok noe fram i tid, og er en betydelig mer teknisk krevende løsning, sier Holmøy.

– Biofeedback krever i prinsippet ingen muskelkraft hos pasienten, og kan forhåpentligvis være med å bedre livskvaliteten for pasienter med store lammelser i fremtiden, avslutter Holmøy.