Nærmere fem hundre fuglekasser har forskerne satt ut ved Dæhlivannet i Bærum. I den frodige, og kalkrike edelløvskogen kryssbyttes egg fra blåmeis, kjøttmeis og svarthvit fluesnapper. Resultatet er en mengde mer eller mindre forvirrede småfugler som roter til både kvitring og kjærlighetsliv.
Ane Eriksen inspiserer en av de 500 fuglekassene som ar satt ut.
Foto: Ivar Grydeland / NRKAne Eriksen er nå i ferd med å avslutte sin doktorgrad der hun har sett på hvordan sangen påvirkes av det å vokse opp hos en annen art. Utstyrt med kikkert og spesialmikrofon har hun grytidlig om morgenen vært ute i skogen for å plukke opp sangen til akkurat de kryssfostrede individene hun er interessert i.
Kjøttmeis vokst opp hos blåmeis.
Eksempelet Ane Eriksen spiller av for Verdt å vite viser oss en sang som for så vidt er en blåmeistrille, men allikevel nokså kjøttmeisaktig. -Den samme trillen, men en kort versjon, slår hun fast, -i tillegg setter han flere sammen i stedet for å synge en lang. Og det siste er jo typisk kjøttmeis.
Konklusjon: Her har nok både læring og arv spilt en rolle.
Svarthvit fluesnapper vokst opp hos blåmeis
Denne karen synger en perfekt blåmeistrille, men legger gjerne til, enten foran eller bak, litt ekte fluesnappersang.
Hva med gjøken?
-Her ligger ”koko-ene” kun i arvematerialet, kan Ane Eriksen fortelle. Gjøksangen påvirkes ikke av hva slags sang fosterforeldrene har.
