Av:
Professor Jonathan Overpeck, Grønlandsekspert og medlem av FNs klimapanel (IPCC), sa under Klimapanelets samling i Bergen i sommer at bare én eneste meter heving av havnivået vil sette hele USAs østkyst under vann. Boston, Miami, New Orleans vil bli slukt av havet. IPCCs leder, dr. Rajendra Pachauri, slo fast at dette er et scenario vi må akseptere som sannsynlig innenfor et tidsspenn på noen tiår.
Beskyttelsesvegg rundt hovedstaden Male, som ligger bare 1 meter over havet. Foto: NRK
Flere hundretalls millioner i livsfare
Inderen Rajendra Pachauri leder FNs klimapanel. Foto: NRK
Men inderen Pachauri har blikket rettet også mot andre og mer uskyldige parter i det dramatiske klimaspillet. Bare i Sør-Asia alene vil én meter høyere havnivå sette flere hundretalls millioner i den ytterste livsfare. Folket er redde, sier Pachauri - på Maldivene, i Bangladesh, på Tonga-øyene, Kiribati og i andre lavtliggende land og øyer. De lever i stadig angst og teller sine dager fordi de vet ikke når havet kommer til å bli drukne dem og landet deres. Verden må forstå deres desperasjon.
Korall-paradis
Så sent som for 40-50 år siden var Maldivene usynlig i det globale mediebildet. Ifølge FN var landet blant de 25 fattigste i verden. Men i 1972 oppdaget italienske fridykkere det undersjøiske paradiset mellom korallrevene. Turismen var født, og vi kjenner bildene med Maldivene omtalt som selve sydhavsparadiset - et perlekjede av øyer med endeløse strender og korallrev som trekker til seg turister og fridykkere fra hele verden. Men det er et paradis med ei skjør og tander historie – som fort kan få en brå og dramatisk slutt. For over 99 % av landet er hav. Den siste lille prosenten består av 1200 øyer. Alle smyger seg bare omlag 1 meter over Det Indiske Hav. Disse øyene og strendene er ikke bygd opp av stein, jord og sand som hos oss, men av knuste koraller og finkornede rester etter annet liv i havet. De marine organismer og havet er med andre ord helt avgjørende for skjebnen til dette landet.
Over 99 % av Maldivene består av hav, og praktisk talt all næringsaktivitet har tilknytning til havet. Foto: NRK
Tunfisk er største eksportartikkel
Tunfisk er landets desidert viktigste fiskeslag, men tunfiske trues nå av klimaendringene, for den er svært følsom for endringer i temperaturforhold og strømninger i havet. Foto: NRK
Selv om utenlandske hotellselskap henter inn de største inntektene ved disse ’turist-resortene’, så sysselsetter turismen svært mange maldivere og regnes nå som landets viktigste næringsvei, ved siden av fisket. Begge disse næringene er svært sårbare for klimaendringer.
- Det desidert viktigste fiskeslaget er tunfisk, sier direktør ved Det Marine Forskningssenteret, dr. Mohamed Shiham Adam. - Det er vår største eksportartikkel, og vi spiser tunfisk til frokost, middags og kvelds. Nå frykter vi at den kan bli borte, for tunfisken er svært følsom for endring av temperatur og strømingsforhold i havet.
Korallene er avgjørende
- Levende korallrev er også helt avgjørende, legger Hudha Ahmed til. Hun er marinbiolog og forsker ved UNDP, De Forente Nasjoners Utviklingsprogram i Male. - Alt livet her på Maldivene er intimt knyttet til korallrevene, sier hun, - korallene er byggesteiner for øyene, det er her fisken gyter, og her dykker turistene. Dersom korallene dør og revene blir borte, vil vi miste våre to viktigste næringsveier, hevder Ahmed.
Korallene døde
I mars 1998 kollapset klimasystemet knyttet til havstrømmen El Niño i Stillehavsområdet. Temperaturen i de øvre sjikt av havet steg i løpet av få dager fra stabile 28 grader til over 32 grader. I løpet av to uker døde 70% av alle algeorganismene som var livsnødvendige for korallene i Maldivene. Korallene mistet sin farge og døde deretter, med det resultat at kalsiumstrukturene i dem ble brutt opp og vasket vekk med bølgene. Dette ytterst sårbare økosystemet hadde fått en dramatisk knekk. Korallrev vokser nemlig svært seint. Det kan ta århundrer å vokse 1 meter. Ganske små forandringer i temperatur og havstrømmer kan derfor føre til at øyer forsvinner, og uten korallrev som skjold mot havet, vil øynene vaskes vekk av bølgene.
1 mm er nok
Direktør dr. Mohamed Ali i SAARC. Dette er en organisasjon av sør-asiatiske stater. Foto: NRK
Erosjonen av øyene er i dag for Maldivene den mest alvorlige konsekvens av global oppvarming og et hevet havnivå.
- Selv marginale økninger skaper dramatiske effekter, sier havforskeren dr. Mohamed Ali. - Bare en eneste liten millimeter heving av havnivået her på Maldivene, vil gi en kraftig økning i havets energi og erosjonskraft, hevder han, - for her er nesten alt hav! Enkelte dager kan vi se hvordan havet spiser seg metervis innover øynene. Vi vet faktisk ikke hvor mange øyer dette landet består av, for etter neste flomål kan noen av dem være borte.
Høyeste punkt er på 3 meter
- Mange land er truet, sier dr. Ali, - men Maldivene er i en særstilling, for denne trusselen gjelder hver eneste en av landets innbyggere, og hver eneste kvadratmeter. Her finnes ingen bergskrent, ingen bakke å klatre opp i. Det høyeste punktet i hele landet er 3 meter over havet. Praktisk talt alle her bor bare én meter over havflata.
Dette er en av verdens største utfordringer, sier dr. Mohamed Ali. Han er leder for SAARC, en sammenslutning av de sør-asiatiske statene Pakistan, India, Bangla Desh, Sri Lanka og Maldivene.
1 milliard mennesker
Bare i kystområdene i Sør-Asia, altså inntil 200 km fra strandlinjen, bor det godt over 1 milliard mennesker. Millioner av dem i båter, på flåter og i hus på pillarer ute i havet. De aller fleste under risiko for å bli feid ut av livet i neste syklon eller tsunami. Dette er et demografisk mareritt, for hvor skal vi flytte disse menneskene – disse klimaflyktningene?
Med økonomisk hjelp fra Japan har Maldivene bygd en barriere mot storhavet rundt hovedstaden Male. Denne berget Male fra den riktig store katastrofen da tsunamien rammet i 2004. Noen få andre øyer er også omkranset av slike barrierer. Men landet klarer ikke kostnadene med flere slike.
Fortsatt bygges det på den nye øya Hulhumale. Det er nå også bygd landforbindelse til flyplassen. Foto: NRK
Ny øy
Nå har maldiverne prioritert å bygge ei helt ny øy, Hulhumale – 2 meter over havet. Her bor det nå et par tusen mennesker med eget sykehus, skole og moské. Og med landkontakt mot flyplassen på naboøya – i tilfelle evakuering.
På den nye øya Hulhumale bor det nå om lag 2000 mennesker, med egen skole, moské og sykehus. Foto: NRK
Bedre værmeldinger
Dette havlandet er også avhengig av stadig mer oppdaterte og presise værmeldinger.
- Vi opplever nå hyppigere og kraftigere stormer, mer brutale og uberegnelige regnfall, sier Abdul Muhuzin Ramiz, direktør ved Den Meteorologiske Stasjonen i Male. - Men vi har dessverre ikke råd til å skaffe oss de beste data og satellittinformasjoner. Hadde vi hatt tilgang til dem, kunne vi gitt langt sikrere meldinger, noe som virkelig trengs for å kunne møte en stadig mer ustabil El Niño.
- God forskning på disse kritiske spørsmålene er helt avgjørende for oss, sier Ramiz, - og vi ser med stor forventning fram et mulig internasjonalt samarbeid. Norge skulle jo ha rike tradisjoner i så måte, både når det gjelder satellitt- og værtjenste, så vel som fiskeri og annen maritim virksomhet.
Schrödingers Katt besøker Den nasjonale meteorologistasjonen på Maldivene. Foto: NRK
Den rike del av verden må ta ansvar
- Global oppvarming er ei global utfordring, slår Rajendra Pachauri fast. - Den rike del av verden må ta ansvar og hjelpe til med økonomiske midler, teknologi og menneskelig ekspertise – slik at Maldivene, Bangla Desh og andre utsatte og fattige land kan stå imot effektene av det som skjer.
- Det er først og fremst de rike og industrialiserte land som, med sine utslipp av klimagasser, har skapt klimaendringene, sier lederen for FNs klimapanel - og det er de fattige land som betaler prisen.
Maldivene har vært muslimsk siden 1153. Dett er den store moskéen i Male. Foto: NRK
Lyd og video
