Genene dine styrer ikke bare hårfarge og blodtype, de ser også ut til å bestemme om du spretter opp av senga om morgenen eller om du er et B-menneske som må dras opp fra dyna.
Og ikke nok med det; genene som styrer vår biologiske klokke ser også ut til å antyde når på døgnet vi dør, skriver Huffington Post.
Disse overraskende resultatene kommer fram i en studie publisert i novemberutgaven av tidsskriftet Annals of Neurology.
- Les også:
Finnes tre varianter av genet
– Vår indre biologiske klokke styrer mange sider av menneskelig biologi og adferd, slik som foretrukne sovetidspunkt, tidspunkt på dagen når hjernen vår yter best, og tidspunkt for mange fysiologiske prosesser. Den virker også inn på når akutte medisinske hendelser som slag og hjerteattakk inntreffer, forteller hovedforfatter av studien, Andrew Lim, i en pressemelding.
Lim og hans kollegaer oppdaget en enkelt molekylær byggeblokk nær et gen kalt "Period 1" som varierte mellom grupper som hadde forskjellige søvnmønster.
- Les også:
Det finnes tre mulige varianter av døgnrytme-genet. Det er A-A, A-G eller G-G, der A står for DNA-byggeblokken adenin, og G står for guanin.
Ifølge forskerne våkner mennesker med A-A-genotypen opp omtrent en time tidligere på morgenen enn de som har genotypen G-G. Mens de med genotypen A-G våkner opp omtrent akkurat midt mellom de to andre gruppene.
– Denne genotypen påvirker sove- og våkemønsteret for praktisk talt alle som lever, sier Cliffor Saper ved Beth Israel Deaconess Medical Center i Boston.
- Les også:
– Gir heldigvis ikke dødsdato
Etter hvert som flere av de 1200 deltakerne i studien døde, oppdaget forskerne også at genotypen også kunne forutsi tidspunktet for dødsfallet, innenfor en tidsperiode på bare noen timer.
Pasienter med genotypene A-A og A-G døde typisk nok før klokka 11, mens pasientene med G-G-kombinasjonen tenderte mot å dø nærmere klokka 18.
– Så det finnes virkelig et gen som forutsier når på dagen du vil dø. Men heldigvis forutsier det ikke datoen, sier Saper.
Forskerne selv tror dette henger sammen med at når vi nærmer oss tidspunktet for døden, går vi tilbake til døgnrytmen som er naturlig for oss, i stedet for rytmen som blir bestemt av våre sosiale forpliktelser.
Andrew Lim understreker at det er nødvendig med flere studier for å undersøke hvordan dette og andre gener påvirker kroppens biologiske klokke.
Han ser for seg at forskningen blant annet kan føre fram til nye behandlinger av folk som opplever forstyrrelser i sin klokke, blant annet ved jetlag eller ved skiftarbeid.
