Matematikkangst er et reelt problem for mange mennesker.

Så reelt at det allerede i 1972 ble utvikla en skala for å definere folks grad av angst for regnestykker - Short Math Anxiety Rating-Scale (SMARS).

Ian Lyon og Sian Bellock, psykologer ved University of Chicago, plukka ut 28 personer - den ene halvparten lå lavt på SMARS-skalaen, den andre halparten lå høyt - for å undersøke om tall kan føre til fysisk smerte.

• Les: Lærarstudentar svake i matematikk

De hadde latt seg inspirere av rapporter som viser at sosial avvisning kan oppleves som faktisk smerte.

– Matematikkangst er et ideélt tema å forske på for å forstå mer om hvordan fysisk ufarlige situasjoner kan trigge en nevralrespons som kan sammenlignes med det å oppleve fysisk smerte, skriver de i sin rapport.

Forventningene er verst

Forsøkspersonene ble satt til å løse ulike matte- og ordoppgaver mens de ble hjerneskanna med en MRI-maskin.

Før hver oppgave fikk de beskjed om det var et matte- eller ordproblem de skulle løse, og hvor vanskelig oppgaven skulle være.

Denne varslinga var essensiell for testen, psykologene jobba ut i fra en hypotese om at det er forventningene som utløser den ubehagelige følelsen, ikke oppgavene i seg selv.

Når personene med matteangst fikk vite at neste oppgave handla om matematikk, ble det målt sterkt økende aktivitet i delene av hjernen som er knytta til det å oppfatte smerte - dorso-posterior insula og mid-cingulate cortex.

Det ble ikke registrert noen økt aktivitet i disse hjerneområdene hos de uten matteangst.

Oppgaveløsing uten smerte

Ingen av forsøkspersonene følte - ifølge MRI-skannen - smerte mens de faktisk jobba med oppgavene, selv om de med matteangst naturlig nok gjorde det langt dårligere på matematikkoppgavene enn de uten.

– Vi kommer her med de første nevrale dataene som omhandler den subjektive oppfattelsen av matteangst, skriver Lyon og Bellock i rapporten.

De forklarer at tidligere at tidligere studier av overlappinga mellom smertebearbeiding og den fysiske opplevelsen knytta til sosial avvisning har fokusert på den faktiske opplevelsen av å bli avvist.

– Vår forskning viser at selv forventninga av en ubehagelig situasjon kan aktivere nerveregionene som styrer smertefølelse.