Franske Serge Haroche og amerikanske David J. Wineland ble tildelt prisen klokka 11.45 i dag. Den har de fått for banebrytende eksperimentelle metoder som gjør det mulig å måle og styre lys- og materiepartikler uten at de ødelegges.
– Metodene de to prisvinnerne har utviklet helt uavhengig av hverandre, ble sett på som uoppnåelige før, skriver Nobelkomitéen i en pressemelding.
Haroche og Winelands metoder har en god del til felles.
David J. Wineland jobber ved National Institute of Standards and Technology (NIST) og University of Colorado Boulde.
Foto: HANDOUT/Scanpix / ReutersWineland har fanget ioner, elektrisk ladde partikler, og kontrollert og
Serge Haroche jobber ved Collège de France og Ecole Normale Supérieure i Paris. 
– Haroche og Winelands arbeid er blant annet viktig fordi de har tatt det første skrittet mot PCer basert på kvantefysikk. Disse vil være raskere enn alle andre PCer, og er noe fysikere har drømt om siden kvantefysikkens fødsel, sa Nobelkomitéen rett etter at de to prisvinnerne hadde blitt offentliggjort.
Kontroll over kvantepartiklene
Det er svært vanskelig å isolere enslige lys- og materiepartikler fra miljøet rundt. Nobelkomitéen skriver at slike partikler mister sine mystiske kvanteegenskaper så fort de er i kontakt med omverden.
Mange tilsynelatende bisarre fenomener kvantefysikken har forutsagt, har til nå derfor ikke vært mulig å observere direkte. Forskere har jobbet med dette området gjennom eksperimenter som i prinsippet kan manifestere disse underlige fenomenene.
Wineland og Hoche har imidlertid funnet fram til nye metoder å måle lys- og materipartikler på, slik at de kan observeres direkte.
– Gjennom Wineland og Haroches geniale laboratorieeksperimenter har de klart å måle og kontrollere svært ustabile kvantestadier sammen med forskningsgruppene sine. De nye metodene gjør at de kan undersøke, kontrollere og telle partiklene, skriver Nobelkomitéen.
De to Nobelvinnerne har nå tatt det første skrittet mot svært raske kvante-PCer.
– Slike datamaskiner vil kanskje forandre livet på samme radikale måte som den tradisjonelle datamaskinen gjorde da den kom i forrige århundre, skriver Nobelkomitéen.
Wineland og Haroches forskning har allerede påvirket oss. Den har nemlig gitt oss verdens mest presise klokker.
Supernovaforskere vant i fjor
I fjor delte de tre fysikerne Saul Perlmutter, Brian P. Schmidt og Adam G. Riess på den gjeve Nobelprisen i fysikk. De ble belønnet med prisen for å ha oppdaget at universet utvider seg, i stedet for å bli mindre. Dette fant de ut ved å observere fjerne supernovaer.
- Les om fjorårets vinnere her:
- Se en fullstendig liste over alle de tidligere Nobelvinnerne i fysikk her.
Fysikkprisen har blitt delt ut 105 ganger siden 1901, da Nobelprisene ble delt ut for første gang.
Gjennomsnittsalderen på vinnerne av Nobelprisen i fysikk er 54 år. Den yngste vinneren av denne prisen var Lawrence Bragg, som fikk prisen da han var 25 år. Han er også den yngste som har mottatt en Nobelpris noensinne.
- Les også:
Ikke blitt delt ut seks ganger
Seks ganger opp gjennom historien har ikke Nobelkomitéen funnet en verdig nok vinner av fysikkprisen. Dette har imidlertid skjedd flest ganger med Nobels fredspris. Hele nitten ganger har denne prisen ikke blitt delt ut.
I morgen offentliggjør Nobelkomitéen vinneren av Nobelprisen i kjemi.
Vinneren av Nobels fredspris, nobelprisen som deles ut i Oslo, blir annonsert fredag klokka 11. Litteraturprisvinneren blir offentliggjort til torsdag, mens vi må vente til mandag neste uke med å få vite hvem som vinner økonomiprisen.
