Amerikanske forskere fanget drektige slanger av to forskjellige arter og tok genetiske analyser av ungene de fødte.
Da fant de til sin overraskelse ut at noen av hunnslangene hadde fått unger uten hjelp av hanner, på tross av at hunnene hadde hatt god tilgang på hanner. Dette har til nå bare vært sett hos dyrearter i fangenskap.
– Dette antyder at jomfrufødsler kan være mye vanligere ute i naturen enn det man har trodd til nå. Hvis disse hunnene aktivt valgte aseksuell reproduskjon, kan vi være inne på et nytt evolusjonært trekk hos virveldyr, sier Dag Dolmen til NRK.no.
Han er biolog og ekspert på krypdyr og amfibier ved NTNU.
Forskerne mener funnet kan endre vår forståelse av dyreproduksjon og evolusjon hos virveldyr. Virveldyr er dyr som har et indre skjelett med ryggvirvler, blant annet oss mennesker. I forhold til resten av dyreriket utgjør de en relativt liten gruppe dyr.
At en art som vanligvis reproduserer seksuelt gjør dette aseksuelt, blir sett på som svært uvanlig, skriver BBC.
- Les også:
Til nå bare skjedd i fangenskap
Slangeartene funnet dreier seg om, heter copperhead pit-viper (Agkistrodon contortrix) og cottonmouth pit-viper (Agkistrodon piscivorus).Begge tilhører hoggormfamilien.
Innen biologien ble jomfrufødsler aller først kjent hos kyllinger i fangenskap. De siste årene har slik jomfrufødsel blitt observert hos noen få slanger, firfisler, haier og fuglearter.
Dette har imidlertid bare skjedd i fangenskap, hvor hannene har blitt holdt atskilt fra hunnene. De to slangeartene de amerikanske forskere studerte var omgitt av hanner.
– Generelt har jomfrufødsler hos virveldyr blitt sett på som «evolusjonære nyheter», sier Warren Booth, biologiprofessor ved University of Tulsa, til BBC.
Han ledet denne studien, som er publisert i forskningsjournalen Royal Society Biological Letters.
Forskerne vet ennå ikke hva som gjorde at hunnslangene ikke ble befruktet av hanner, men mener virus- og bakterieinfeksjoner kan ha vært utslagsgivende faktorer.
– Om vi er inne på et nytt evolusjonært trekk avhenger av om disse avkommene viser seg å ha en fordel i naturen eller ikke. Det gjenstår å se om de lever opp og blir befruktningsdyktige, sier Dolmen.
Det peker også professor Booth på.
– Hvis disse slangene ikke kan reprodusere når de vokser opp, vil jomfrufødsler hos slanger være en evolusjonær blindgate.
– Dyr som har kunnet bli befruktet både av andre og alene, har tradisjonsmessig hatt en liten fordel i naturen, sier Dolmen.
Jomfrufødsler har også en sjelden gang skjedd hos haier. Blant annet hos denne typen, med det latinske navnet Carcharhinus limbatus.
Foto: Wikimedia commons- Les også:
– Høy frekvens av jomfrufødsler
Slangeartene Warren Booth og kollegaene studerte, lever geografisk adskilt og er mye studert av forskere fra før av.
De fanget 22 copperheads-hunnslanger, og av disse hadde én jomfrufødsel. En jomfrufødsel skjedde også blant de 37 cottonmouth-slangene forskerne studerte.
– Det tyder på at mellom 2,5 og 5 prosent av ungene i disse populasjonene mest sannsynlig ble til uten befruktning av en hann. Det er ganske forbløffende for noe som til nå har blitt sett på som en evolusjonær nyhet.
– Det er denne frekvensen som virkelig sjokkerer oss, sier Booth.
- Les også:
Kan ikke skje hos mennesker
På fagspråket heter slike jomfrufødsler partenogenese. Dette er ikke uvanlig hos virvelløse dyr, altså dyr som mangler ryggsøyle, slik som bier, maur og bladlus. Det skjer også hos noen få firfisle-arter hvor alle dyrene i arten er hunner. Ingen av disse hunnene har imidlertid sex med hanner i disse artene, og denne prosessen heter obligat partenogenese.
Kan lignende jomfrufødsler skje hos pattedyr? Eller hva med hos oss mennesker?
– Nei, det er usannsynlig. Men det kan induseres, altså ved at vi mennesker kjemisk påvirker de indre kjønnsorganene til disse dyrene. Det har en blant annet gjort med kaniner, sier Dolmen.
Grunnen til at det vil være usannsynlig hos pattedyr med unntak av nebbdyr og maurpiggsvin, er fordi pattedyr krever en prosess som kalles genetisk pregning for å reprodusere. I denne prosessen kommer bare én av foreldrenes egenskaper til uttrykk i avkommet.
Egg fra partenogenese resulterer i avkom som bare har morens genetiske materiale. Tap av genetisk materiale kan være problematisk hos mange arter, det fører blant annet til at de er dårlige rustet mot for eksempel klimavariasjoner.
