Hopp til innhold

Vil lage datachiper av sjødyr

Ifølge forskere kan fremtidens datachiper lages av molekyler fra sjødyr. Det kan være nøkkelen til å utvikle grønnere, raskere og mer kompakte datamaskiner.

Lissoclinum patella

Britiske og skotske forskere mener de kan lage bedre datachiper ved å bruke molekyler fra blant annet denne sjøpungen, av arten Lissoclinum patella.

Foto: Encyclopedia of Life

Sjøpunger er sekkelignende, små dyr som lever nedgravd i havbunnen eller er festet til for eksempel steiner og alger. Det er en art innen denne dyreklassen forskere nå bokstavelig talt har brukt for å lage en ny type datachip.

– Prosjektet vårt ser på et grønnere, mer bærekraftig alternativ til dagens produksjon av datachiper. Vi er den eneste forskergruppa i verden som jobber mot et potensielt gjennombrudd i datateknologi ved å bruke sjøpunger fra havets dyp, sier Marcel Jaspars til Physorg.

Han har vært med på et prosjekt om dette, er kjemiprofessor ved University of Aberdeen og direktør ved universitets senter for marinforskning.

Han og kollegaer ved University of St. Andrews presenterte resultatene sine i går, på British Science Festival 2012.

Gror molekylene i prøverør

– I dag blir datachiper laget av serier med silisium-transistorer. Selv om disse dannes av et naturlig materiale, sand, må det et stort antall silisiumatomer til for å lage én eneste transistor. Det går derfor en hel del energi til utviklingen av denne typen transistorer, sier Jaspars.

På jakt etter sjøpung

Professor Marcel Jaspars på leting etter sjøpunger ved Great Barrier Reef i Australia.

Foto: University of Aberdeen

Forskerne i prosjektet har funnet en måte å omkonstruere og produsere molekyler fra sjøpunger på, så de kan brukes som deler til datamaskiner.

Forskerne skal benytte seg av rene og grønne biologiske prosesser for å gjøre dette.

Forskerne i studien fokuserer spesielt på molekylet patellamid. Det har de funnet i sjøpungarten Lissoclinum patella ved Great Barrier Reef i Australia.

– Å utvikle datachiper fra molekyler i naturen har en rekke fordeler. Delene som er nødvendig for den nye ”patellamid”-datachipen, kan vi få til å gro i prøverør. Det betyr at den vil være betydelig mer miljøvennlig å produsere enn datamaskindeler av silisium, sier Jaspars.

Raskere og mer kompakte datamaskiner

Ifølge Jaspars vil datamaskiner med slike datachiper være mer kompakte og raskere enn dagens.

Great Barrier Reef

Satelittbilde av Great Barrier Reef, verdens største korallrev. Molekyler fra en sjøpungart som lever her kan ifølge forskere benyttes i datachiper.

Foto: NASA

– PCer med datachiper vil alt i alt være mer kompakte fordi chipene består av en gruppering av enslige patellamid-molekyler. Chipene vil bli laget av mindre komponenter enn i dag, noe som betyr at chipene vil sitte nærmere hverandre inne i PCen. Det gjør at de kan overføre informasjon seg imellom raskere.

Jaspars mener naturen er en ressurs av mange vakkert og effektivt skapte molekylære maskiner.

– Slike maskiner kan ha et stort brukspotensial innen molekylær nanoteknologi. Dette prosjektet er bare ett eksempel på utforskingen av dette potensialet og fordelene det kan ha, sier Jaspars.