Hopp til innhold

Tannbørste til 17 kroner reddet romstasjon verdt over 580 milliarder kroner

Astronautene måtte ty til toalettsakene for å redde fartøyet The International Space Station. En tannbørste til 17 kroner fikset romstasjonen til 584 milliarder kroner.

Astronaut i vektløs tilstand utenfor romstasjon som sirkler over jorden.

Astronauten Sunita Williams brukte 6 timer og 28 minutter på å rense et boltehull med en tannbørste. Med denne lange arbeidsøkten satte Williams ny rekord for antall timer en kvinne har tilbragt i rommet utenfor romstasjonen.

Foto: NASA TV

Helt siden forrige uke har astronautene Sunita Williams og Akihiko Hoshide befunnet seg i verdensrommet, omgitt av dyrt, høyteknologisk utstyr på romstasjonen The International Space Station, men uten en velfungerende strømforsyning.

Artikkelen fortsetter under bildet

Improvisert tannbørste som ble brukt til å rengjøre bolter på romstasjon

Tannbørstene ble mer nyttige enn astronautene på The International Space Station hadde forutsett.

Foto: NASA

Onsdag denne uken fant de en løsning: et improvisert tannbørsteverktøy.

Les også: Sånn har du aldri sett Saturn

Redusert strømforsyning

Problemet på romstasjonen oppsto i forrige uke, da en av strømforsyningsenhetene sluttet å virke, skriver Scientific American.

Sunita Williams og Akihiko Hoshide prøvde å erstatte den ødelagte elektriske enheten med en erstatningsenhet, men uten hell.

Tannbørste med skrubolt

Denne tannbørsten ble brukt til å pusse bort metallspon på romfartøyet.

Foto: NASA TV / © nasa.gov

På romstasjonen finnes det fire av de elektriske enhetene, som går under navnet MBSU (main bus switching unit).

MBSUene samler opp strøm fra stasjonens solcellebærere, og med én av dem ute av drift, sto romstasjonen i fare for å ikke få nok strøm.

Mislykket forsøk

Helt siden MBSUen streiket i forrige uke, jobbet astronautene med å koble på en ny strømenhet.

Men det hadde festet seg metallspon på boltene som brukes til å feste MBSUen. De brukte åtte timer på å rense boltefestene med det vanlige verktøyet, men lyktes ikke.

– Over ti timer i romdrakten. Uten toalettpauser eller lunsj, skriver Williams i sitt blogginnlegg 3. september.

Fire timers skrubbing

Mens NASAs kontrollsenter i Houston jobbet på spreng for å løse problemet, prøvde Williams og Hoshide å lage et eget verktøy.

Med den modifiserte tannbørsten og seks og en halv timer med intens skrubbing, ble metallrestene fjernet, og boltene til MBSUen kunne festes på riktig måte.

– Det ser ut som dere har fikset romstasjonen. Det har vært som å leve på settet til Apollo 13 de siste dagene, så gratulerer så mye til alle sammen for at dere løste problemet, lød den lettede meldingen til romstasjonen fra astronauten Jack Fischer på bakken i NASAs Johnson Space Center i Houston.

Måtte bruke ringpermer

Apollo 13 skulle frakte tre astronauter til månen, men på veien opp eksploderte en oksygentank.

Erik Tandberg på ONS 2012

Sivilingeniør og romfartsguru Erik Tandberg forteller at de kreative løsningene ofte er resultat av samspill. - I denne saken har både kontrollstasjonen i Houston og astronautene gjort en bragd.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

Månelandingen måtte avbrytes, og de tre astronautene måtte slå av så godt som all elektronikk for å spare på oksygenet i fartøyet.

Av kreative løsninger i rommet, husker romfartsekspert Erik Tandberg best det som skjedde i Apollo 13.

–De slapp opp for mange ting, og karbondioksidnivået steg faretruende. Astronautene hadde ikke patroner for å rense luften. Da satte kontrollsøkerne på bakken i gang en kartlegging for å undersøke hva som var ombord i fartøyet.

Improvisasjonen og kreativiteten reddet de tre mennene ombord.

– De brukte slanger og stive permer som de formet om til rør. Disse kunne brukes til rensesystemet. Og det reddet mannskapet, forteller Tandberg, som blant annet er kjent for å ha kommentert Apollo 11-landingen for NRK i 1969.

– Må ofte improvisere

Det er ikke uvanlig at ingeniørene og astronautene må bruke alternative metoder.

– Improvisasjon er noe astronautene må ty til veldig ofte. Det er begrenset med utstyr og materiale, og man kommer ofte til kort når man skal gjøre reperasjoner og vedlikeholdsarbeid, forteller Tandberg.