En tropisk bakteriegruppe som blant annet gir kolera er nylig blitt funnet i Østersjøen. Ifølge forskere er menneskeskapte klimaendringer hovedårsåken til den overraskende tilstedeværelsen av bakteriene.
Helt uforventet har forskere funnet mengder av bakteriegruppa vibrio i Østersjøen. Her ser du vibrio vulnificus, en bakterie innen slekten. Den kan gi infeksjoner når man bader med åpne sår.
Bakteriegruppa vibrio er synderen bak sykdommer som kolera og magesjau som typisk stammer fra rå eller for lite kokte skalldyr. Den kan også gi flere andre sykdommer.
Vibrio finnes naturlig i varme og tropiske havmiljøer. Likevel har forskere funnet ut at bakteriegruppa har blomstret kraftig opp i Østersjøen de siste tiårene, noe de tror skyldes oppvarmingen av dette havet.
De britiske, finske og spanske forskerne som var med på denne studien mener den gir et av de første bevisene på at det stadig varmere klimaet i Nord-Europa har sammenheng med Vibrio-infeksjoner i området.
– De store økningene av vibrio-tilfeller vi har sett i år med varmebølger, indikerer at klimaendringer er en drivende faktor, sier Craig Baker-Austin, en av forskerne bak studien, til Reuters.
Han er forsker ved Center for Environment, Firsheries and Aquaculture Science i England. Forskningsrapporten ble publisert i Nature Climate Change på søndag.
De siste tiåerene har det blitt stadig mer av en bakteriegruppe i Østersjøen, som vanligvis lever i tropiske farvann.
Foto: NASA
Flere tropiske bakterier i framtiden
Pål Prestrud, klimaforsker ved CICERO, mener at de økte mengdene av bakteriegruppa passer bra inn i det overordnede bildet av klimaendringer.
– I årene framover er det forventet at tropiske parasitter og bakterietyper vil kunne bevege seg nordover, fordi vannet her stadig blir varmere og mindre saltholdig. De fleste forskere er i dag enige om at klimaendringene vi opplever er menneskeskapte, sier han til NRK.no.
Forskerne undersøkte overflatetemperaturer og satellitt-informasjon om Østersjøen fra 1982 til 2010, i tillegg til statistikker om Vibrio-tilfeller i Nord-Europa. I varme somre, når overflatetemperaturen hadde økt med mer enn én grad i løpet av året, fant de ut at mengden vibrio-bakterier var 200 prosent større enn i kalde somre.
Forskerne har basert seg på tidligere klimastudier. De sier at utslippene av drivhusgasser fra 1980 til 2010 førte til at den globale temperaturen i havorverflaten i gjennomsnitt økte med rundt 0, 17 grader per tiår.
Østersjøen var uforventet havområdet som hadde fått den største økningen i overflatetemperatur på disse årene, og derfor har forskerne konsentrert seg om dette området.
– Ufra det vi vet representerer Østersjøen det marine økosystemet som raskest har blitt varmere, skriver forskerne i rapporten.
Overflatetemperaturen her økte i en takt fra 0, 063 til 0, 078 grader per år fra 1982 til 2010, eller fra 6, 3 til 7, 8 grader per tiår.
Ifølge forskerne er risikoen for å rammes av vibrio-bakterien i Nord-Europa høyere i dag enn tidligere, men den er fortsatt forholdsvis lav.
Mange marine bakterier trives i varmt sjøvann med lite salt. I Nord-Europa har klimaendringene ført til flere og tyngre regnskurer i tillegg til varmere vær.
Regnskurene har i sin tur redusert saltinnholdet i elvemunninger og våtmarker langs kystområder.
– Når havtemperaturen fortsetter å stige og det blir mindre salt i kystregioner i Nord-Europa, vil grupper med Vibrio-bakterier oppstå i nye områder, sier forskerne til CNBC.
– Nå er saltinnholdet i Østersjøen på under 25 promille, noe som er lite, forteller Pål Prestrud.
Forskerne forteller at det tidligere har vært vibrio-utbrudd i tempererte og kalde deler av Chile, Peru, Israel, langs den nordvestlige kysten av USA og nordvest i Spania. Alle disse stedene blir raskt varmere.
– Svært få studier har sett på sjansen for å få vibrio-infeksjoner på nordlige breddegrader, sier Baker-Austin.
Tidligere ubrudd av vibrio-relaterte sykdommer i kalde områder har ofte blitt bortforklart som sporadiske hendelser på grunn av uvanlige forhold. Ikke som en respons på langvarige klimaendringer.
Effektene av global oppvarming kan være tydeligeren på nordligere breddegrader enn på sørlige, og i områder som mangler historisk klimainformasjon. Det viser den nypubliserte studien.
