Hopp til innhold

Avansert dyreliv tidligere enn antatt

Spor i 585 millioner år gammel mudderstein viser at dyregruppa menneskene tilhører oppstod 30 millioner år tidligere enn antatt.

Sporene etter det bilateralsymmetriske dyret

Disse sporene er ifølge forskere bevis for at en type dyreliv oppstod 30 millioner år tidligere enn antatt. Mynten gir en god pekepinn på sporenes størrelse.

Foto: Richard Siemens/University of Alberta

For 585 millioner år siden kravlet et mikroskopisk, snegleaktig og bløthudet dyr rundt i mudrete sediment i landet som i dag heter Uruguay.

Dyret etterlot seg spor som forskere nå har analysert. Ifølge dem er disse fossile sporene bevis for at det bilateral-symmetriske dyrelivet oppstod 30 millioner år tidligere enn man hittil har trodd.

Bilateral-symmetriske dyr omfatter blant annet insekter, snegler, flatormer og oss mennesker. Gruppa dreier seg ikke om sjøsvamper og koraller, de fantes nemlig lenge før dette.

– Fossilet sier ikke nødvendigvis så mye om gruppa. Den kan godt være enda eldre, men nå vet man i alle fall at gruppa ikke kan være yngre enn 585 millioner år. Der ligger det et visst fremskritt, sier evulosjonsbiolog Hanno Sandvik ved NTNU, til NRK.no.

Forstod ikke betydningen med en gang

Det generelle liv på Jorda har eksistert i 3, 5 milliarder år. Før forskerne fant disse sporene, stammet det eldste beviset for det bilaterale dyrelivet fra Russland. Det var datert til 555 millioner år siden.

Sporene i fossilen

Flere spor et mikroskopisk dyr la fra seg for 585 millioner år siden.

Foto: Ernesto Pecoits & Natalie Aubet/University of Alabama

Det var geologene Ernesto Pecoits og Natalie Aubet fra University of Alberta i Canada som fant sporene da de studerte steiner på en plass i Uruguay, skriver Wired.

Det mikroskopiske, kravlende dyret som lagde sporene var nærmere bestemt mellom 4– 7 millimeter langt, og 1– 2 millimeter bredt.

– Sporene var omtrent to centimeter lange, og forteller at skapningen brukte muskulaturen og sine ben-lignende vedheng til å bevege seg langs sedimentet like under et tynt lag av organisk materiale.

– Dyret var så primitivt at det bare kunne bevege seg parallelt med sedimentet og ikke nedover, forteller Pecoit.

Undersøkte steinene i to år

Sporenes presise alder fant Pecoits og Aubet sammen med andre geologer ved University of Alberta.

Det gjorde de ved å datere vulkansk stein som hadde trengt seg inn i muddersteinen i området hvor sporene ble funnet, og det tok over to år før geologene mente de hadde funnet den riktige aldren på sporene.

Dateringsprosessen inkluderte en tur tilbake til Uruguay for å samle inn flere prøver, og mangfoldige runder med analyser.

– Når det gjelder bløthudete dyr og sporene deres er det ikke uvanlig at dyrekroppen forsvinner, men at sporene dens blir fossilisert, sier Murray Gingras, paleontolog ved University of Alberta.

Funnet et publisiert i utgaven av Science fra 28. juni.