Hopp til innhold

«Hacker» Hawkings hjerne

Stephen Hawkings evne til å kommunisere med omverden blir stadig mindre. Han tester et verktøy som plukker opp hjernebølger og formidler dem via en datamaskin.

Stephen Hawking

Stephen Hawking er en av verdens mest kjente forskere

Foto: Lawrence Jackson / AP

Den verdenskjente fysikeren, astrofysikeren og matematikeren Stephen Hawking (70) har siden 20-års alderen vært ute av stand til å kommunisere direkte med omverden. Da fikk han nervesykdommen amyotrofisk lateralsklerose, som siden har gjort at han har sittet i rullestol.

Inntil for syv år siden brukte han aktivt en spesiell språkmaskin han styrte med øynene og noen muskler i ansiktet. Nå er han i ferd med å miste evnen til å bruke denne, fordi tilstanden hans stadig forverres.

Forskere ved Stanford University med professor Philip Low i spissen har utviklet verktøyet iBrain, som kan gjøre Hawkings kommunikasjon med omverden lettere.

«Hacker» seg inn i hjernen

– Vi vil prøve å finne en måte å omgå Hawkings kropp på, mer eller mindre hacke hjernen hans, sier Low til The Telegraph.

Neste måned vil forskerne fortelle om sine nyeste resultater rundt iBrain på en konferanse i Cambridge. Her skal de også demonstrere verktøyet på Hawking.

iBrain består av et svart hodebånd med nevrotransmittere. Selve enheten er på størrelse med en fyrstikkeske og svært lett.

Hawking har allerede lært seg å skape mønstre av impulser ved å forestille seg at han beveger hendene sine og andre lemmer.

Dette blir beskrevet i en pressemelding Low og Hawking har sendt ut i forkant av konferansen.

Stephen Hawking i vektløs tilstand

Her nyter Stephen Hawking følelsen av å være vektløs. Bildet er tatt om bord på et ombygd Boeing 727 fly i 2007.

Foto: David Shapinsky/Wikimedia commons

Gjør hjerneaktivitet om til ord

Etter hvert som teknologien blir enda mer avansert håper forskerne at iBrain kan gjenkjenne mer sofistikert hjerneaktivitet og gjøre den om til ord.

– I framtida håper vi verktøyet vil være i stand til «å lese hjernen» til en person. Da vil den spille en stor rolle i et medisinsk gjennombrudd, sier forskerne.

– Slike biomarkører åpner opp for å linke tilsiktede bevegelser til et bibliotek av ord og konvertere de til tale. Det kan gjøre at folk som lider av motoriske nervesykdommer i større grad kan stole på hjernen enn kroppen.

Anders Kofod-Petersen, førsteamanuensis i kunstig intelligens ved NTNU, sier at det å forsøke å «lese» tanker bygger på en lang tradisjon.

– Men dette ser lovende ut og er spennende. Hvis forskerne hadde klart å bygge et bibliotek av ord og gjøre dem om til tale hadde det vært fantastisk.

– Å kunne lese en persons tanker er nok fullt ut mulig; de er jo elektriske signaler. Det er imidlertid en lang vei fram til å virkelig kunne gjøre dette, selv med iBrain, sier han.

At en person som Hawking er villig til å teste ut dette verktøyet, mener Kofod-Petersen er en god indikator på at iBrain har stort potensial.

– Vindu inn til hjernen

Kofod-Petersen tror iBrain vil fungere upåklagelig til simple oppgaver.

– Jeg tror den største utfordringen ligger i å sortere og klassifisere hjernebølgene. Verktøyet har til gjengjeld store muligheter innenfor ikke bare Hawkings lidelse, men også hos alle lidelser hvor hjernen fungerer og ikke kroppen, sier han.

Philip Low synes arbeidet med iBrain er svært spennende fordi det gir forskerne et vindu inn til menneskehjernen.

Som om ikke tankelesing var nok har også iBrain annet medisinsk potensial. Verktøyet kan muligens hjelpe leger med å foreskrive riktig medisindose basert på responsen til en persons hjernebølger.

– iBrain kan også hjelpe til med å behandle søvnforstyrrelser, depresjon og til og med autisme. Dette er første skritt til personifisert medisin, sier han.