Hopp til innhold

Dinosaur-fjert kan ha varma verden

Dinosaurene kan ha produsert like mye metangass som alle dagens kilder til sammen.

Alamosaurus

Alamosauren rusla rundt i det som nå er Nord-Amerika, og kunne bli 100 tonn tung.

Foto: DiBgd

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Sauropod-gruppa - dinosaurer med svære kropper, lang hals og lite hode - omfatter de største dyra som noensinne har gått rundt på Jorda.

Nå viser det seg at disse dyra ikke nødvendigvis bare prega terrenget med sine enorme kropper, tarmgassene deres kan også ha påvirka klimaet.

572 millioner tonn

Dagens drøvtyggere er, ifølge physorg.com, ansvarlige for utslipp av mellom 50 og 100 millioner tonn metangass hvert eneste år.

Dette utgjør en betydelig del av verdens samla utslipp på mellom 550 og 660 millioner tonn.

Kveg og giraffer blir likevel smådyr, både i denne sammenhengen og andre, sammenligna med de gigantiske sauropodene som regjerte på landjorda for 150 millioner år siden.

En ny rapport viser at disse dyra kan ha vært ansvarlige for utslipp av 572 millioner tonn metangass i året - et tall som kan sammenlignes med det totale årlige utslippet i dag.

– Kvalifisert gjetning

Økolog David Wilkinson fra Liverpool John Moores University begynte å forske på sauropod-utslipp sammen med metan-ekspert Euan Nisbet ved University of London.

– En enkel matematisk modell antyder at mikrobene i sauropoder kan ha produsert nok metan til å ha stor påvirkning på mesozoikum-klimaet, sier Wilkinson til physorg.

– Våre kalkulasjoner tyder på at de kan ha produsert mer metangass enn dagens kilder - både naturlige og menneskeskapte - tilsammen.

Forskerne brukte en formel fra en eldre rapport som linka kroppsstørrelse til metanutslipp hos marsvin og harer. Konklusjonen der var klar - mer kropp er lik mer utslipp.

– Vi legger uansett ikke skjul på at det å anslå utslipp fra dyr som ikke ligner på noe som lever i dag nødvendigvis må¨bestå av en god del kvalifisert gjetning, forklarer han.

For å komme med endelige konklusjoner angående sauropodenes påvirkning på klimaet trengs det flere studier av hvordan klimaet faktisk var i mesozoikum.

Denne rapporten er uansett ikke den første som antyder at landjordas giganter har betydd mye for klimaforandringer.

I 2010 ble det publisert en studie i Nature GeoScience som viste at det atmosfæriske metannivået i Nord-Amerika sank betraktelig da menneskene kom og tok knekken på giganter som mammuten.