Hunden er det dyret som har fått ord på seg for å være menneskets beste venn. Kanskje ser du på hunden som din kjæreste venn, men hvordan ser den egentlig på deg? Som en flokkleder? Som kilden til mat?

Forskere fra Emory University i USA har nå utviklet en metode for å skanne hjernen til hunder, skriver ScienceDaily.

Det disse forskerne virkelig håper å finne svaret på, er spørsmål som; har hunder empati? Vet de når eierne deres er glade eller triste? Hvor mye språk forstår de egentlig?

Callie, av rasen Feist, har gjort en viktig innsats for forskning i denne studien.

Foto: Emory University/Bryan Meltz

Geir Marring, eier av Oslo hundeskole og hundeekspert, er sikker på at hunder har empati, men presiserer at empati er et svært vidt begrep.

– Empati i menneskenes verden kan også være noe helt annet enn i hundenes verden, sier han til NRK.no.

• Les også: Drømmer avlest med hjerneskanner

Reaksjonene på håndsignaler

Teknikken forskerne brukte i studien, var funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI). Denne teknikken gir et bilde av oksygentilførselen i enkelte deler av hjernen, og viser dermed hvilke hjerneområder det er aktivitet i.

Det første eksperimentet forskerne gjorde med hundene, viser ifølge dem hvordan hundenes hjerner reagerer på håndsignaler gitt av eierne sine.

– Det var utrolig å se de første hjernebildene av en helt våken, ubundet hund, sier Gregory Berns, direktør i Emory Center for Neuropolicy og hovedforsker i studien.

– Ut fra det vi vet, har ikke noen vært i stand til å gjøre dette tidligere. Vi håper studien åpner en helt ny dør for å forstå hunder og kommunikasjon mellom arter. Vi ønsker å forstå forholdet mellom mennesker og hunder ut fra hundens perspektiv, sier Berns.

Geir Marring er svært positiv til studien.

– Å forske på hva hunden tenker er veldig ålreit, fordi vi ønsker å forstå dyrene våre best mulig. Når forskning tar sikte på å forstå dyr så godt som mulig, fører det til at dyrene kan få det bedre.

Marring tror mange hundeelskere lenge har ventet på noe som gjør at de kan forstå hva sin firbente venn tenker enda bedre.

Gjorde alt frivillig

Forskningsrapporten er publisert i PloS ONE.

De to hundene Callie og McKenzie var involvert i første fase av prosjektet. Callie er en to år gammel Feist, og ble adoptert av Berns fra et dyrehjem. McKenzie er en tre år gammel Boarder collie, som allerede var godt trent i agility da studien startet.

Forskerne tok sikte på å dekode de mentale prosessene hos hunder ved å finne ut hvilke forskjellige deler av hjernene deres som blir aktivert av ulike typer stimuli.

Hundene ble i flere måneder trent til å gå inn i en fMRI-skanner og stå helt stille mens forskerne målte nerveaktiviteten deres.

Det var viktig for forskerne at hundene gikk inn i skanneren frivillig. Hundene ble trent til å ha på øreklokker, slik at de skulle beskyttes fra bråket inne i skanneren. De ble også lært opp til å holde hodet helt stille på et hakebrett under skanneprosessen, for å avverge eventuelle uskarpheter på bildene.

– Det er veldig viktig at hundene gjorde ting frivillig. Hvis de hadde vært stresset og ikke følt seg trygge ville ikke forskningsresultatene blitt så nøytrale som mulig, sier Marring.

Kjell Arne Kvistad, seksjonsoverlege i nevroradiologi ved St.Olavs Hospital, synes det er godt gjort at forskerne har klart å undersøke hundene i våken tilstand.

– Jeg har gransket MR-undersøkelser av hunder med sykdommer selv, men de har vært undersøkt i narkose. Å få til fMRI av en våken hund er godt gjort.

Callie inni skanneren med hodet på et hakebrett, som hun har blitt trent opp til.

Foto: Emory University/Bryan Meltz

– Svært oppmerksomme på menneskers signaler

I første fase av studien ble hundene trent opp til å reagere på håndsignaler. Ett signal betydde at hunden ville få en godbit, et annet at den ikke ville få godbiten.

Den delen av hjernen som hos mennesker er assosiert med belønning, viste aktivitet hos begge hundene når de så signalet for godbiten. Den viste ikke aktivitet når de så signalet som ikke var synonymt med godbit.

– Disse signalene indikerer at hunder følger veldig oppmerksomt med på signaler fra mennesker. Signalene kan også ha en direkte sammenheng med belønningssystemet hos hunder, sier Berns.

– Hundenes kroppsspråk under studien fortalte oss at de var glade, sier Mark Spivak, profesjonell trener involvert i prosjektet.

Ifølge forskerne virket det spesielt som om hunden Callie satte pris på å gjøre en innsats for forskningen.

– Hun gikk inn i skanneren av seg selv, uten noen kommando og noen ganger når det ikke var hennes tur. Hun var ivrig etter å delta, sier Spivak.