18.05.2013

Egget ble dinosaurenes endelikt

Dinosaur (Foto: Julius Csotonyi)

På grunn av egget begynte dinosaurene knøttsmå, men fordi babyene måtte konkurrere med de voksne om maten ble artene større og større for hver generasjon. Til slutt ble det dinosaurenes endelikt.

Foto: Julius Csotonyi

Dinosaurer begynte som knøttsmå, nyklekte babyer og endte som giganter. Det var begynnelsen på slutten for kjempene.

I samarbeid med forskning.no

Selv om dinosaurene var gigantiske – de største kunne veie over 100 tonn – var babyene deres knøttsmå.

Grunnen er enkel: Dinosaurene la egg, og det er en absolutt grense for hvor stort et egg kan bli.

Embryoet inne i egget må nemlig få luft gjennom skallet, men jo større et egg blir, jo tykkere må skallet være. Derfor finnes det en maksimal størrelse – blir egget for stort, slipper for lite oksygen inn og ungen dør.

En ny studie hevder nå at den begrensningen var utgangspunktet for dinosaurenes endelikt, som tapte terreng til pattedyrene og døde ut for om lag 65 millioner år siden.

Voksende kjemper fortrengte voksne smådinosaurer

Ta for eksempel forskjellen på babyen til en afrikansk elefant og babyen til en planteetende dinosaur av tilsvarende størrelse:

Elefantbabyen er omtrent 22 ganger mindre enn sin mor når den blir født. Det er ingenting sammenlignet med størrelsesforskjellen mellom babydino og voksendino. Der er babyen 2500 ganger mindre enn sin mor.

Dermed måtte dinosaurbabyen vokse mye mer enn elefantbabyen på veien mot voksenlivet.

Elefanten, som drikker melk av moren, begynner dessuten ikke å konkurrere om ressursene i sin økologiske nisje før den er omtrent like stor som foreldrene. Dinosaurbabyer begynte derimot å spise den samme maten som voksne dinosaurer i det øyeblikket de hoppet ut av egget.

Men konkurrentene da var ikke foreldrene og slektningene i samme art – det er heller voksne dinosaurer av liten og mellomstor størrelse.

Små og mellomstore dinosaurer forsvant

For små og mellomstore dinosaurer var det ikke rasjonelt å både konkurrere mot voksne individer av egen art, og i tillegg alle ungene til alle de andre dinosaurartene. Løsningen ble å vokse seg stadig større.

Er du størst blir du nemlig helt alene om maten og de andre ressursene i den nisjen som bare kan utnyttes av giganter.

Zoologen Daryl Codron fra University of Zürich har utviklet en datamodell som viser konsekvensen av dinosaurenes enorme størrelsesendring gjennom livet. Resultatet var rett og slett at små og mellomstore dinosaurer enten vokste seg større, for å slippe unna små plageånder – eller de døde ut.

– En oversikt over kroppsstørrelsen til alle dinosaurarter, inkludert fugler, viser at det fantes svært få arter der det voksne individet veide mellom to og 60 kilo, sier Codron i en pressemelding fra universitetet.

Asteroidekrasj drepte kjempene

Så rammet katastrofen:

Sannsynligvis smalt en asteroide ned i jorda for omtrent 65 millioner år siden. Mange døde i krasjen, og enda flere i brannene og det sure regnet som herjet i tiden etter kollisjonen. Asteroiden kastet dessuten sannsynligvis opp et støvlag som skygget for sola, og gjorde at mattilgangen ble dårligere.

Dette var imidlertid særlig ille for de kjempesvære dinosaurene.

På grunn av størrelsen var de store dinosaurene avhengige av store leveområder og enorme mengder mat, og de hadde liten mulighet til å søke ly fra naturens herjinger.

Ifølge Codran ble de aller fleste artene med en voksen størrelse på mellom ti og 25 kilo utryddet etter asteroidekollisjonen. Det gjaldt både pattedyr og dinosaurer, men bare blant pattedyrene fantes det i tillegg mange mindre arter.

Disse småtassene overlevde, og det sikret pattedyrenes dominans i den nye verdenen.

Tok til luften, og overlevde

Hadde det vært flere små og mellomstore dinosaurer, ville kanskje de også klart seg gjennom krisetiden på samme måte som de små pattedyrene. Slik historien ble, var det bare én gruppe som klarte seg:

Fuglene.

– Fuglene hadde erobret en helt ny nisje, luften, og de unngikk derfor å vokse seg så store som de landbundne dinosaurene. Det garanterte deres overlevelse frem til i dag, mener Codron.

Teknologi og data

Google lanserer Spotify-konkurrent

Google kom med mange nyheter i går, men den heteste av dem alle var nok musikktjenesten som skal utfordre Spotify.

Fløy ubemannet passasjerfly

Pilotene drakk kaffe mens flyet ble styrt fra bakken.

Mindre trolig at mobil gir skader

Nye forskningsresultater fjerner ikke all tvil, men gjør det mindre sannsynlig at mobilbruk er farlig.

Hevder spillpremie vil endre livet

– Premien vil forandre livet til vinneren for alltid, sier utviklerne av spillet Curiosity. Norsk spillekspert lar seg ikke imponere.

Slik får du flere Twitter-følgere

Mye på hjertet, men ingen som hører? Nå har forskere undersøkt hvorfor.

Kamera oppfører seg som insektsøyne

Kameraet har 160 graders synsfelt og høy dybdeskarphet. Oppfinnelsen kan i fremtiden bli brukt som overvåkningskamera.

Verdens minste flygende robot

Etter over ti års slit gjorde forskerne drømmen til virkelighet: Den insektlignende roboten RoboBee er i lufta!

Google tilbyr etter døden-sletting

– Eit prisverdig initiativ. Dette dekker heilt klart eit behov, seier professor i rettsinformatikk.

Klima og miljø

Klimaforskerne er samstemte

En gjennomgang av 4000 forskningsrapporter viser en bred akademisk enighet: 97 prosent av klimaforskerne mener at menneskene er skyld i klimaendringene.

Arktis-hav blir surere

De siste 200 årene har gjennomsnittlig surhet i havoverflaten økt med omkring 30 prosent på verdensbasis. – Dette er første gang at vi mennesker faktisk endrer hele planeten, sier forsker.

Dropper NASA, kritiserer klimakamp

En av USAs fremste klimaeksperter har fått nok av tamme klimatiltak og munnkurv fra myndighetene. Nå slutter James Hansen i sjefsstillinga i NASA- for å bli aktivist.

Sorterer søpla betre enn menneske

Ny teknologi gjer søppelsortering i heimen unødvendig. Likevel må vi sortere søppelet vårt.

Klimautslipp fra fly til himmels

Klimautslippene fra norske fly har økt med 80 prosent på få år, sier Naturvernforbundet. Nå krever de klimatiltak.

Stjerneskot gir betre vêrvarsel

Ørsmå meteorar som brenn opp 90 kilometer over bakken gir forskarane ny innsikt i vêret.

Astronomi og romfart

Solstormer kan lamme samfunnet

Solstormer har alltid herjet, men aldri før har de potensielle konsekvensene vært større.

Solen er «sint»

I løpet av de siste to døgnene har det vært fire ekstremt kraftige eksplosjoner på Solen. Smellene kommer fra et område på Solen som nå vender seg mot Jorden. Til helgen vil eksplosjonsstedet peke rett mot oss.

Utenomjordisk musikkvideo

Fartøysjef Hadfield takker for seg fra ISS med egen versjon av David Bowie-låt.

Har stoppet romstasjon-lekkasje

400.000 meter over bakken ble to astronauter i dag sendt ut i verdensrommet for å forsøke å stanse en alvorlig ammoniakklekkasje fra Den internasjonale romstasjonen (ISS). I kveld norsk tid melder ISS at reparasjonen var vellykket.

Robin (19) vil bo på Mars

19 år gamle Robin Ingebretsen vil reise fra kjæresten og livet på jorda for å bo på Mars. Selv om han aldri får komme tilbake.

Gigantisk orkan på Saturn

NASA knipset utrolige bilder av enorm orkan på Saturn. Stormen er 20 ganger så stor som en gjennomsnittlig orkan på Jorda.

Virgin Galactic brøt lydmyren

Romturisme er nå ett skritt nærmere etter at styrtrike Sir Richard Brandons romfartøy utførte en vellykket testflyvning mandag.

Se unik timelapse-video av Sola

Se tre års solaktivitet korta ned til fire minutter.

Meteoritt bar restar frå supernova

To ørsmå sandkorn frå meteorittar viste seg å vere frå ein supernovaeksplosjon som skjedde for milliardar av år sidan - før solsystemet vart danna.