I samarbeid med forskning.no

forskning.no

Hva fikk forfedrene våre til å reise opp seg og gå på to bein? Spørsmålet har plaget evolusjonsforskere lenge.

Nå har en rekke av verdens ledende forskere – fra USA, England, Portugal og Japan – funnet en del av svaret ved å se på vår nærmeste slektning, sjimpansen. Konklusjonene får støtte fra to eksperimentelle observasjonsstudier.

• Les: Ny mennesketype oppdaget i Kina

Mennesket går på to bein fordi forfedrene våre skulle bruke hendene til å bære så mye mat som mulig. Det skjedde for for seks millioner år siden, og sjimpansene gjør det i dag.

Kaster lys over menneskets utvikling

Resultatene er nylig offentliggjort i tidsskriftet Current Biology.

– Det er en svært lovende studie som først og fremst demonstrerer hvor viktig det er å studere nålevende primater for å forstå menneskets utvikling, kommenterer en begeistret Peter Kjærgaard, som er professor i evolusjonsstudier ved Aarhus Universitet i Danmark.

Kjærgaard er en av Danmarks ledende forskere på evolusjonsområdet og sjefredaktør på Evolution.dk og Darwinarkivet.dk.

Reiste seg for å bære mat

Forskerne observerte at sjimpanser skifter fra å gå på alle fire til å gå på bakbeina når den finner sjeldne matvarer den vil ha for seg selv.

Sjimpansen vil frigjøre hendene for å få med seg en større mengde. Forskergruppen tror menneskets forfedre gjorde det samme for seks millioner år siden. Dermed begynte utviklingen av den oppreiste gangen.

• Les: Dette er vår stamfar

Andre forskere har kritisert slik bruk av primatologi. De mener at atferden til en nålevende ape ikke kan brukes til å beskrive atferden til et dyr som levde for seks millioner år siden. Men den internasjonale forskergruppen er overbevist om at primatologien yter et viktig bidrag.

En modell for de tidlige menneskene

– Sjimpansene gir oss en modell for de samme betingelsene som våre tidlige forfedre levde under. Noen ganger vil noe så enkelt som å bære noe føre til oppreist gange, sier Brian Richmond, førsteamanuensis i antropologi ved GW's Columbian College og Arts and Sciences i en pressemelding.

• Les: Var utrydda før 'vi' kom

Richmonds får støtte av Peter Kjærgaard:

– Dette gir, sammen med genetikk og de fossile funnene, muligheten for å komme nærmere en forklaring på utviklingen av vår egen art, sier han.

Kjemper om sjeldne ressurser

Forskerne studerte aper i en skog i nærheten av Kyoto i Japan. Forskerne stilte opp forskjellige scenarier med nøtter fra oljepalmer og cuolanøtter. Nøtter fra oljepalmer er lett tilgjengelige for apene i deres naturlige miljø, noe cuolanøttene ikke er.

I tre forskjellige forsøk fikk apene:

• bare nøtter fra oljepalmer
• nøtter fra oljepalmer og noen få cuolanøtter
• mest cuolanøtter

Forsøkene viste at når den sjeldne cuolanøtten var tilgjengelig, sto apene fire ganger så ofte på bakbeina.

Det frigjorde hendene slik at de kunne bære flere av gangen. Dessuten kranglet apene mer om de sjeldne ressursene.

Oppreist gange endret anatomien

I en annen studie fikk forskere sjimpanser til å konkurrere om en rekke sjeldne ressurser. Her viste det seg at 35 prosent av apenes aktiviteter involverte oppreist gange, og igjen var det koblet til å bære så mye som mulig av gangen.

• Les: Neandertalerne best i motbakke

Forskerne mener at permanent oppreist gange har utviklet seg fra konkurransesituasjoner som til slutt har ført til anatomiske endringer. Det har gitt en fordel i kampen om ressursene.

– Denne studien viser hva en av årsakene til oppreist gang kan være. Det er dessuten et godt eksempel på at vi har mye å vinne ved å bruke primatstudier for å forstå vår egen utvikling, sier Peter Kjærgaard.