18.05.2013

Feirer romfartsdagen med middag i verdensrommet

Romskip og Gagarin (AFP/AP)

Virgin Galactics SpaceShip2 på glideflukt ned mot jorden etter en prøvetur 10. oktober 2010. Innfelt Jurij Garagin inne i Vostok 1, minutter før han ble det første mennesket i verdensrommet 12. april 1961.

AFP/AP

Mannskapet på Den internasjonale romstasjonen feirer romfartsdagen med en felles middag.

Astronauter i ISS (Foto: NASA)

Astronauter (f.v.) Don Pettit, Andre Kuipers og Dan Burbank om bord i den internasjonale romstasjonen.

Foto: NASA
Statue av Gagarin (Foto: ANDREY SMIRNOV/Afp)

Den 70 meter høye statuen av Jurij Gagarin i Moskva får seg en vask 11. april, dagen før årsdagen.

Foto: ANDREY SMIRNOV/Afp
Yuri Gagarin (Foto: NASA)

Alabama-avisa The Huntsville Times slo stort opp at verdensrommet hadde fått menneskebesøk for første gang. Under hovedoppslaget kommer uttalelsen 'So close, yet so far' som viser at amerikanerne ikke bare gledet seg på sovjeternes vegne.

Foto: NASA

12. april er den internasjonale dagen for bemannet romfart. Det har FN vedtatt for å markere dagen da et menneske første gang forlot jorden.

Et av stedene dagen feires er om bord i den internasjonale romstasjonen ISS. De tre astronautene som nå er om bord i stasjonen, Don Pettit, Andre Kuipers og Dan Burbank, skal markere dagen med ett lettere program enn vanlig og ved å spise et par måltider sammen, skriver Florida Today.

– Vanligvis spiser vi i farten, hver for oss. Så dette blir en fin anledning til å stoppe opp noen minutter og tenke gjennom romfartshistorien og hvor veien går videre, sier kaptein Dan Burbank fra verdensrommet.

For 51 år siden i dag dro russeren Jurij Gagarin ut i rommet i fartøyet Vostok 3KA. Russerne har på hver årsdag etter det markert den historiske hendelsen.

FN bestemte i fjor at hele verden skal være med på feiringen, og nå er 12. april den internasjonale dagen for bemannet romfart.

Fredelig bruk

FN vil at dagen skal brukes til å fremheve hvor viktig romfart er for menneskene, og at rommet skal brukes i fellesskap til fredelige formål.

På mange måter var romfartens spede begynnelse et viktig bidrag til fred, til tross for at det var en fortsettelse av den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen.

I stedet for å skyte på hverandre, konkurrerte de to stormaktene i rommet.

Etter at Sovjetunionen slo USA grundig i begynnelsen, økte amerikanerne sin innsats for å vise verden at deres teknologi og samfunnssystem var bedre enn kommunistenes.

Bondegutt ble berømt

Jurij Gagarin var en kortvokst bondegutt som var med i sabotasjeaksjoner mot tyskerne under den store fedrelandskrigen.

Han ble raskt interessert i teknologi og luftfart.

Som ung mann ble han betrodd oppgaven som jagerflypilot, og drev blant annet med katt og mus lek mot norske piloter på grensen i nord.

Da han ble plukket ut som kosmonaut, og senere valgt som den første til å fly, var han ikke klar over det enorme medietrykket som ventet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vostok-raketten (Ap)

Vostok-raketten som ble brukt til å skyte Jurij Gagarin opp i verdensrommet i 1961.

Ap

Det mest berømte mennesket

Milepæler i romhistorien

  • 4. oktober 1957: Sovjetunionen skyter opp verdens første satelitt, Sputnik 1.
  • 3. november 1957: Sovjetunionen skyter opp Sputnik 2, med hunden Laika om bord.
  • 12. april 1961: Sovjetiske Jurij Gagarin blir det første menneske i verdensrommet.
  • 20. juli 1969: Neil Armstrong og Edwin "Buzz" Aldri blir de første menneskene på månen.
  • 2. mars 1972: Den ubemannede romsonden Pioner 10 skytes opp og blir det første romfartøy på vei mot det ytre verdensrommet.
  • 12. april 1981: Romfergen Columbia gjør sin første tur.
  • 20. november 1988: Første del av den internasjonale romstasjonen ISS skyters opp.
  • 8. september: SpaceShipOne blir det første privatbyggede romfartøy til å nå verdensrommet.

Gagarin ble den første superkjendisen fra Sovjetunionen. Han ble sendt over hele verden, blant annet til Norge, for å være fedrelandets reklameplakat.

Det finnes tanker på nettet, og i science fiction litteraturen, om at Gagarin en gang vil bli det mest berømte mennesket fra vår del av historien.

At han om noen tusen år blir hedret og minnet som den første ev en ny versjon av menneskene. Den første som kom ut i det som er hjemmet til menneskeheten: Rommet.

Amerikansk feiring

Lenge før FN vedtok at 12. april skulle være denne spesielle dagen, har dagen blitt markert blant annet i USA med en rekke fester som går under fellesbetegnelsen Yuri´s Night.

Romfartsinteresserte samles for å ha en fest, og for å markere det historiske som skjedde.

Det har skapt irritasjon blant mange amerikanere, som savner en markering av den kanskje største romfartsbragden: Apollo 11 som landet på månen i juli 1969.

Frislipp blant private

Da Gagarin klatret inn i sitt lille kuleformede romfartøy og amerikanske Alan Shepard vandret nervøst rundt i Florida og ventet på sin sjanse, var romfart noe bare myndighetene drev på med.

Nå er det de private som står på utskytningsrampen.

Firmaet SpaceX skal senere denne måneden skyte opp sitt fartøy Dragon. Det er nå et ubemannet fartøy, men med vinduer.

Målet er å sende det første bemannede private romfartøyet ut i bane i løpet av noen få år.

Flere andre firmaer har også kommet langt med sine planer. En gruppering ønsker til og med å sende et privat romfartøy med turister til månen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Richard Branson  (Foto: Mark Lennihan/Ap)

Virgin Galactic-sjef Richard Branson med et bilde av romskipet sitt i bakgrunnen.

Foto: Mark Lennihan/Ap

Jomfruene først

Nærmest til å nå målet om å ha et privat romfartøy med sivile om bord, er Virgin Galactic som er inne i en hektisk prøveperiode for å sette sitt SpaceShipTwo i drift.

Turister skal kunne komme ut i rommet i noen minutter for en overkommelig pris.

Det kan skje allerede om et par år, så du kan bare begynne å spare. Billetten koster nå 200.000 dollar.

Teknologi og data

Google lanserer Spotify-konkurrent

Google kom med mange nyheter i går, men den heteste av dem alle var nok musikktjenesten som skal utfordre Spotify.

Fløy ubemannet passasjerfly

Pilotene drakk kaffe mens flyet ble styrt fra bakken.

Mindre trolig at mobil gir skader

Nye forskningsresultater fjerner ikke all tvil, men gjør det mindre sannsynlig at mobilbruk er farlig.

Hevder spillpremie vil endre livet

– Premien vil forandre livet til vinneren for alltid, sier utviklerne av spillet Curiosity. Norsk spillekspert lar seg ikke imponere.

Slik får du flere Twitter-følgere

Mye på hjertet, men ingen som hører? Nå har forskere undersøkt hvorfor.

Kamera oppfører seg som insektsøyne

Kameraet har 160 graders synsfelt og høy dybdeskarphet. Oppfinnelsen kan i fremtiden bli brukt som overvåkningskamera.

Verdens minste flygende robot

Etter over ti års slit gjorde forskerne drømmen til virkelighet: Den insektlignende roboten RoboBee er i lufta!

Google tilbyr etter døden-sletting

– Eit prisverdig initiativ. Dette dekker heilt klart eit behov, seier professor i rettsinformatikk.

Klima og miljø

Klimaforskerne er samstemte

En gjennomgang av 4000 forskningsrapporter viser en bred akademisk enighet: 97 prosent av klimaforskerne mener at menneskene er skyld i klimaendringene.

Arktis-hav blir surere

De siste 200 årene har gjennomsnittlig surhet i havoverflaten økt med omkring 30 prosent på verdensbasis. – Dette er første gang at vi mennesker faktisk endrer hele planeten, sier forsker.

Dropper NASA, kritiserer klimakamp

En av USAs fremste klimaeksperter har fått nok av tamme klimatiltak og munnkurv fra myndighetene. Nå slutter James Hansen i sjefsstillinga i NASA- for å bli aktivist.

Sorterer søpla betre enn menneske

Ny teknologi gjer søppelsortering i heimen unødvendig. Likevel må vi sortere søppelet vårt.

Klimautslipp fra fly til himmels

Klimautslippene fra norske fly har økt med 80 prosent på få år, sier Naturvernforbundet. Nå krever de klimatiltak.

Stjerneskot gir betre vêrvarsel

Ørsmå meteorar som brenn opp 90 kilometer over bakken gir forskarane ny innsikt i vêret.

Astronomi og romfart

Solstormer kan lamme samfunnet

Solstormer har alltid herjet, men aldri før har de potensielle konsekvensene vært større.

Solen er «sint»

I løpet av de siste to døgnene har det vært fire ekstremt kraftige eksplosjoner på Solen. Smellene kommer fra et område på Solen som nå vender seg mot Jorden. Til helgen vil eksplosjonsstedet peke rett mot oss.

Utenomjordisk musikkvideo

Fartøysjef Hadfield takker for seg fra ISS med egen versjon av David Bowie-låt.

Har stoppet romstasjon-lekkasje

400.000 meter over bakken ble to astronauter i dag sendt ut i verdensrommet for å forsøke å stanse en alvorlig ammoniakklekkasje fra Den internasjonale romstasjonen (ISS). I kveld norsk tid melder ISS at reparasjonen var vellykket.

Robin (19) vil bo på Mars

19 år gamle Robin Ingebretsen vil reise fra kjæresten og livet på jorda for å bo på Mars. Selv om han aldri får komme tilbake.

Gigantisk orkan på Saturn

NASA knipset utrolige bilder av enorm orkan på Saturn. Stormen er 20 ganger så stor som en gjennomsnittlig orkan på Jorda.

Virgin Galactic brøt lydmyren

Romturisme er nå ett skritt nærmere etter at styrtrike Sir Richard Brandons romfartøy utførte en vellykket testflyvning mandag.

Se unik timelapse-video av Sola

Se tre års solaktivitet korta ned til fire minutter.

Meteoritt bar restar frå supernova

To ørsmå sandkorn frå meteorittar viste seg å vere frå ein supernovaeksplosjon som skjedde for milliardar av år sidan - før solsystemet vart danna.