Insektgift mulig skyld i biekollaps

Populasjoner av honningbier verden over har forsvunnet i stor hastighet de siste årene, særlig i USA. Dette ble påvist fra 2006.

To studier publisert i Science 29. mars antyder sterkt at en gruppe insektmidler som heter neonicotinoider kan være de skyldige. Det skriver forskningsnettstedet Wired.

– Det har vært framsatt mange mulige hypoteser som grunn til biedødsfallene; parasitter, sykdom, klimaforandringer og insektmidler.

– Disse studiene dokumenterer klart at neonicotinoider reduserer bie- og humlebestandene, sier Frode Ødegaard, seniorforsker i biologi ved Norsk institutt for naturforskning, til NRK.no.

For over et år siden slo FN alarm om at verdens kolonier av honningbier døde i et hurtig tempo. Forskerne kaller fenomenet Colony Collapse Disorder (CCD), og det er også funnet i humlekolonier.

– Fram til nå har vi hatt masse spørsmål rundt CCD. Disse studiene gir den første gode indikasjonen på at det finnes et svar på problemet, sier Petter Bøckmann, zoolog ved Naturhistorisk museum, til NRK.no.

• Les også: Biedød kan skyldes plantegift

Redusert retningssans og forplantningsevne

I den ene studien radiomerket forskerne honningbier. De lot én gruppe bli påvirket av neonicotinoider og en annen gruppe være upåvirket. Biene som var påvirket hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å dø utenfor kubene sine som de andre. Studien foreslår grunnen var at biene ikke fant veien hjem.

– Det er ganske dramatisk. Bier er helt avhengige av navigasjonssansen sin, blant annet kan de fly opp til én mil unna for å hente mat og pollinere, forteller Ødegaard.

At insektgiften forstyrret bienes retningssans førte igjen til at biene ble utsultet.

Den andre studien i Science dreier seg om humler. Ifølge Ødegaard står de for en tredjedel av pollineringen av planter som brukes til mat. Denne studien viste at humlene påvirket av insektmidlene hadde 85 prosent mindre forplantningsevne enn de som var upåvirket.

– Fenomenet er i størst grad et amerikansk problem. Der har biedøden utgjort en katastrofe. Det har vært mindre i Norge fordi vi har mye mindre industriell birøkting her, forteller Bøckmann.

Ifølge ham viser studiene hvor vi må kikke etter løsningen på biproblemene; på området kjemiske sprøytemidler.

• Les også: Kan ha funnet svaret på den mystiske massedøden

Ukjent virkning på miljøet

Ifølge Wired er bier utrydningstruet i noen verdensregioner i dag.

Studiene sier at neonicotinoidene er hovedmistenkt bak dette, men at biedødsfallene antakeligvis har skjedd som et resultat av flere faktorer. Det er Ødegaard og Bøckmann enige i.

Da denne insektmiddelgruppa kom på markedet, var effekten på uskadelige insekter ukjent.

– Det var kjent at de var ufarlige for mennesker, men konsekvensene på dyr og planter visste man ikke noe om. De økologiske effektene slike midler har blir sjelden godt nok testet ut, mener Ødegaard.

De to biologene sier at det gjør menneskene og naturen til forsøkskaniner.

• Les også: Mobilen får skylda for biedød

– USA og EU jobber med forbud

Ødegaard forteller at noen av neonicotinoider er tillatt for bruk i Norge, blant annet brukes de mye i drivhus.

– Noen land har innført totalforbud mot dem, og EU og USA jobber med det nå.

Ødegaard synes det er dramatisk og synd at verden har gjort seg avhengig av kjemiske sprøytemidler i landbruket.

– Dette viser hvor viktig økologisk landbruk er.

Svært alvorlig hvis biene dør ut

EU anslår at 84 prosent av planteartene i Europa er avhengig av insektbestøvning, og at bienes innsats har en verdi på om lag 22 milliarder euro.

– Hva blir konsekvensen dersom honningbiene dør ut?

– Det er så klart svært alvorlig. Det blir veldig vanskelig å pollinere for hånd, og utrolig kostbart for verden, sier Ødegaard.

Petter Bøckmann er enig i det økonomiske rundt framtidshypotesen, og sier at menneskene får store problemer dersom biene og humlene dør ut.

– Da dør nok også andre pollinatorer med dem, og da blir det svært vanskelig å skaffe seg mat, fordi planter trenger å bli pollinert for å frø seg.

– Om de hadde dødd ut i morgen ville vi klart oss greit en stund, fordi basismaten vår består av gressarter som hvete. De blir pollinert av vinden. Vi hadde imidlertid fått problemer med matforsyningen etter et par år.

Raskt populært

Neonicotinoider ble tatt i bruk på midten av 90-tallet, som et relativt mindre giftig alternativ til menneskeskadende insektmidler.

Gruppa med insektmidler ble raskt svært populære, og er den klassen med pesticider som har vokst raskest i moderne historie.

Ifølge Wired er det usannsynlig at neonicotinoider blir fullstendig forbudt i USA. Avisen skriver at insektmidlene blir brukt på et enormt område med åkre i USA, i tillegg til i et ukjent antall hager og urban vegetasjon.

Wired har imidlertid håp om at midlene kan bli brukt på en annen måte i USA framover, på grunn av resultatene fra disse studiene.