23.02.2012

Fortidens håpefulle romkonsepter

Fortidens håpefulle romkonsepter

  • Det eldste konseptet for en romstasjon er denne. Den er fra artikkelen 'The Brick Moon' av Edward Everett Hale, fra 1868. 'Mursteinsmånen' forble imidlertid fantasy.
  • Denne romstasjonen er tegnet av den slovakiske rakettingeniøren Herman Potočnik, og er fra boka hans 'The problem of Space Travel' fra 1928.
  • Den samme romstasjonen sett fra vinduet til et romskip. Formen på stasjonen skal ha vært en inspirasjon til den senere rakettpioneren Werner von Braun's forkjærlighet for sirkelformede romstasjoner.
  • Dette konseptet stammer fra Apollo-tiden, og er et stort forskningslaboratorie med tre kupeer rundt. Det var meningen at en Saturn V-rakett skulle frakte et lite mannskap opp til dette laboratoriet. Det er er en metode som er ganske lik den romferger senere har brukt for å frakte astronauter og forsyninger mellom bakken og Den internasjonale romstasjonen.
  • Denne farkosten fra 1961 ligner mer på et gigantisk gummihjul enn en romstasjon. Men så hjalp også dekkprodusenten Goodyear til med å designe den. Stasjonen ville blåst seg opp etter oppskyting. Deretter ville trykkabiner blitt tilgjengelig for mannskapet om bord, som de kunne bo og jobbe i.
  • Da atomkraft-tiden kom, påvirket det også datidens romstasjon-ingeniører. Denne stasjonen fra 60- 70-tallet er drevet av en kjernekraftreaktor.
  • Dette romstasjon-konseptet fra 1969 roterte svakt rundt sin egen akse, og tanken bak var at det skulle gi astronautene litt gravitasjon.
  • Det var meningen at denne romstasjonen fra 1960 skulle brukes til å drive overvåkning av fiendtlige land fra rommet. Mannskap skulle være i stasjonen i én måned av gangen. Da amerikanerne imidlertid fant ut at det var langt billigere å drive overvåkning med ubemannede stasjoner, ble planen for denne typen stasjoner forkastet.
  • Dette romstasjon-designet er fra 1977, og ble kalt 'The Spider'. I 1970-årene lanserte NASA The Space Shuttle-program, og etter det trengte de et sted de nye, resirkulerbare romskipene kunne lette fra. The Spider ble designet med tanke på det. Tanken var at astronauter kunne bruke den som et mellomstopp til andre steder.
  • Denne 'tak'-romstasjonen kom NASA med i 1984. Taket var dekket av solcellepanel, mens den trekantede kroppen var beregnet for å bo og drive forskning i.
  • Romstasjonen fra science fiction-filmen '2001: A space Odyssey'. En slik farkost har vi fortsatt til gode å se i rommet, selv om det er mer enn 50 år siden vi kunne se den på TV-skjermen. Rakettpioneren Werner von Braun kom med ideen til denne romstasjonen. Den er mer enn 270 meter i diameter, og fungerte i filmen som et stoppested mellom Jorda og Månen.
  • Dette er romstasjonen Freedom. Dagens internasjonale romstasjon har flere likhetstrekk med denne gamle modellen, som ble forkastet. Bildet er fra 1991, og her ser man Freedom mellom Jorda, Månen og Mars. Kanskje blir den framstilt som døråpningen til andre verdener?

I romfartens spede begynnelse fremstod verdensrommet som mystisk og fremmed. Ingen av disse romkonseptene rakk lenger enn til ingeniørenes tegnebord.

Det manglet i alle fall ikke på kreativitet hos de som tegnet romstasjoner på 18- og 1900-tallet. Datiden hadde store håp for en rekke konsepter. Man kan med rette si at mange av dem fikk gått noen seiersgang i rommet.

– Det var mange morsomme konsepter, jeg husker flere av dem godt. Det er helt sikkert at det var mye fantasi med i bildet på den tiden, sier Erik Tandberg, sivilingeniør og romfartsekspert, til NRK.no.

Han forteller at det gjennom tidene har vært forskjellige motiver for å sende opp romstasjoner. Blant annet ville man studere vektløshet.

– Romstasjoner er et viktig element for mennesket i rommet, sier han.

Tandberg synes de gamle konseptene bærer preg av at man først og fremst ville ha en utpost i rommet.

Man tenkte ikke så mye på økonomi eller på hvilke transportmidler man hadde tilgjengelig.

The brick moon2 (Foto: NASA)

Et bilde av 'mursteinsmånen' som sto publisert i The Atlantic Monthly i 1896.

Foto: NASA

Romskip av murstein

The brick moon, fra en artikkel av Edward Everett Hale fra 1868, er det eldste konseptet for en romstasjon.

Konseptet var den gang mest fantasy, men Hale forutså noe viktig med konseptet sitt; den store pengesummen romstasjoner skulle komme til å koste i fremtiden.

Han beregnet at stasjonen kostet 250 000 dollar, som var en stor sum den gang.

Stasjon med atomkraftmotor

Designet på bildet under er fra 60- 70-tallet, og var del av NASAs Systems Nuclear Auxiliary Power-program. Romstasjonen skulle sørge for vedlikehold og oppskyting av romskip.

Romstasjonen blir drevet av en kjernekraftreaktor, som man ser i den ene enden. Den var plassert nettopp der for å hindre at mannskapet ble skadet av radioaktivitet.

Atomkraft-romskip (Foto: NASA)

Da atomkraft-tiden kom, gav den også påvirkning til datidens romskip-ingeniører. Dette skipet er drevet av en kjernekraft-reaktor.

Foto: NASA

Wired skriver at denne romstasjonen var større enn noe som kunne blitt skutt opp fra jordas overflate i én del. Derfor så ingeniører for seg at stasjonen skulle bli skutt opp i flere deler, akkurat som Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Astronautene skulle bruke to av etasjene som laboratorier, mens de skulle bo i de to andre.

Oppblåsbar romstasjon

Modellen på bildet under, fra 1961, lignet svært mye på en gummiring. Selv om denne aldri fløy, er ikke dette bare et gammelt konsept man uten videre skal avfeie.

Størrelse og vekt er begrensende faktorer når noe skal opp i rommet. Et design som kan størrelsesreguleres før oppskyting er derfor nyttig.

I dag har det private selskapet Bigelow Aerospace hermet etter designet og skutt opp to prøve-romstasjoner; Genesis I og II.

Oppblåsbar romstasjon (Foto: NASA)

Denne farkosten fra 1961 ligner mer på et gigantisk gummihjul enn en romstasjon. Men så hjalp også dekkprodusenten Goodyear til med designet.

Foto: NASA



– Oppblåsbare konsepter er aktuelle- for eksempel i romturisme-sammenheng, sier Tandberg.

– Om fire- fem år tror jeg man vil se den første prøvestasjonen av den oppblåsbare typen. Jeg tror ikke den vil være rund, men ha sylinderform, fortsetter han.

Freedom ble til ISS

Før Den internasjonale romstasjonen ble skutt opp, vurderte USA en mindre internasjonal stasjon de kunne bygge sammen med Japan, Canada og ni europeiske land.

I 1984 annonserte Ronald Reagan at romstasjonen Freedom skulle være State of the Union's svar på Sovjetunionens romstasjon Mir.

Det ble gjort om på designet til Freedom sju ganger mellom 1984 og 1993, og for hver gang krympet den i størrelse.

Space station freedom (Foto: NASA)

Dette er romstasjonen Freedom. Her ser man Freedom mellom Jorda, Månen og Mars.

Foto: NASA

Den opprinnelige Freedom ble aldri bygget. I 1993 annonserte Bill Clinton at det russiske rombyrået skulle bli med i oppdraget, fordi kongressen truet med å avlyse hele prosjektet. Da ble Den internasjonale romstasjonen skapt.

– Den opprinnelige Freedom hadde mange av de samme elementene som Den internasjonale romstasjonen har i dag, forteller Tandberg.

Roterende stasjon

I verdensrommet opplever astronauter mikrogrativasjon over lang tid. Det kan gi skadelige effekter, blant annet muskeltap. Svak rotasjon vil gi noe gravitasjon, og det kan motvirke skadene.

Roterende romskip (Foto: NASA)

Dette romstasjon-konseptet fra 1969 roterte svakt rundt sin egen akse, og tanken bak var at det skulle gi astronautene litt gravitasjon.

Foto: NASA

NASA har lenge sett på design av romstasjoner som roterer. Stasjonen på bildet over er et resultat av det.

De fleste romstasjonene som lignet dette konseptet ble etter hvert valgt bort av NASA til fordel for de nullgravitasjons-desigede stasjonene de har i dag. Mangel på gravitasjon gir ikke skadelige effekter i disse romstasjonene.

Teknologi og data

Mange eldre betaler dyre SMS'er

Meldinger som tikker inn på mobilen kan koste dyrt. Hver dag får Forbrukerombudet klager fra folk som ikke skjønner hvorfor de får så høye telefonregninger. Mange av dem er eldre.

Ipad 3 i mars?

Wall Street Journals teknoblogg hevder å ha sikre kilder på at lanseringa av Apples nye nettbrett bare er noen uker unna.

Hvorfor kommer de ikke?

Hvis det finnes intelligent liv der ute skulle de ha oppdaga oss nå - i hvert fall hvis man støtter seg på matematikk.

Mange vet lite om nettsamfunnene

Selv om bruken av sosiale medier har gått rett til værs på få år, er bare halvparten av norske menn fortrolige med hvordan nettsamfunnene kan benyttes.

– Iphone 5 kommer i sommer

9to5mac.com hevder å ha sikre kilder på at produksjonen trappes opp.

Wikipedia stenger på onsdag

Nettleksikonet Wikipedia, ett av verdens mest populære nettsteder, stenger i 24 timer onsdag i protest mot nytt lovforslag i USA. Vi viser deg hvordan du kan unngå blokaden.

Aldri mer fuktskadet mobil

LAS VEGAS (NRK.no): Nanoteknologi skal gjøre det tryggere å miste telefonen i vaskebøtta eller nettbrettet i badekaret.

Det beste og verste fra CES - dag 1

LAS VEGAS (NRK.no): Verdens største forbrukerteknologimesse er nå åpna for alle, men noen burde nok vurdert å holde seg hjemme. Se bildene, og les om den første CES-dagen her.

Nokia vil erobre USA

LAS VEGAS (NRK.no): Og telefonen som skal gjøre det heter Lumia 900. Nokia-samarbeidspartner Microsoft imponerte derimot ingen, og vil ikke bli savna på CES neste år.

Klima og miljø

Nå kommer prøverørshamburgeren

I oktober blir den første hamburgeren som er dyrka i et laboratorium servert. Pris? To millioner kroner. – Dette kunne vi også gjort hvis vi hadde penger til det, sier norsk ekspert.

– El-biler uten miljøgevinst

I Kina kan el-biler gi dårligere luftkvalitet. Elektrisiteten som driver bilene produseres ved kullkraftverk. – På spørsmålet om elbiler er et godt miljøtiltak eller ikke er svaret både ja og nei, sier professor.

Vil droppe store klimakutt hjemme

LOs ledende økonomer ber regjeringen droppe store klimakutt i Norge, og vil at oljesektoren og industrien skjermes.

Amerika-forurensing i Europa

Atlanterhavet er ingen hindring for ozonforurensing fra Nord-Amerika. Hvert år ødelegger forurensing derfra 1, 2 millioner tonn hveteavlinger i Europa.

Vurderer kontroversiell bomavgift

Regjeringen vurderer et kontroversielt tiltak i klimameldingen: Å gi staten myndighet til å innføre rushtidsavgift.

Fant søppelberg i naturperle

Ryddeaksjoner i strandsonen avdekket tonnevis med skrot. – Norskekysten er full av søppel, slår Hold Norge rent fast.

Kan pålegge flyselskaper klimakvote

EU har rett til å pålegge utenlandske flyselskaper å kjøpe utslippskvoter når de flyr inn og ut av EU-land, slår EU-domstolen fast.

Frp: – Durban-avtalen er en fiasko

Frps Ketil Solvik-Olsen mener det er meningsløst av statsministeren å skryte av klimaavtalen som er inngått i Durban.

Astronomi og romfart

"Vannplanet" avslørt av Hubble

En Super-Jord oppdaga i 2009 viser seg nå å være en helt ny planettype.

Tester ut Mars-mat på Hawaii

Neste år skal en gruppe frivillige tilbringe fire måneder nær en lavastrøm på Hawaii for å leve mest mulig som astronauter. Målet: å finne ut hvilken mat som er best egnet på tur til Mars.

Kosmisk støvsky føder babystjerner

Nye teleskopbilete avslører babystjerner i ferd med å fødast i ei kosmisk støvsky i stjernebiletet Tyren.

Slik har du aldri sett Melkeveien

Med Jordas rotasjon som hjelpemiddel har Randy Halverson skapt en av de mest spektakulære tidsforkorta videoene du noen gang har sett.

Vår fantastiske planet om natten

Nye spektakulære bilder viser oss Jorda om natten, opplyst av nordlys i alle regnbuens farger. De viser også månen på sin ferd gjennom skyene.

Gode livsmuligheter på ny planet

– Den er en av de aller største planetkandidatene til å ha flytende vann på overflaten, sier astrofysiker.

Et portrett i rommet

Unge stjerner i stjernetåka Carina stråler intenst og har formet et hulrom i kosmisk gass og støv. Kanten av hulrommet har form som et portrett.

Hvorfor kommer de ikke?

Hvis det finnes intelligent liv der ute skulle de ha oppdaga oss nå - i hvert fall hvis man støtter seg på matematikk.

Skal lage skjold mot asteroidar

Nytt internasjonalt prosjekt skal finne dei beste metodane for å hindre asteroide- og kometkollisjonar med jorda.