Flinkere til å kaste gamle satellitter

Den russiske romsonden Phobos-Grunt styrtet i Stillehavet søndag kveld. Den kunne blitt en del av en stadig økende mengde romskrot.

Phobos-Grunt skulle egentlig til en av Mars' måner, men fikk aldri forlatt jordas gravitasjonsfelt.

– Når en sonde skal til en planet, må den først i bane rundt jorden når den skytes ut. Deretter må en rakettmotor til for å skyve den i riktig bane mot dit den skal.

– Denne fungerte ikke, forteller Pål Brekke, seniorrådgiver i Norsk Romsenter, til NRK.no.

Derfor fortsatte Phobos-Grunt i bane rundt jorda. Den styrtet fordi den hadde mistet mye høyde på grunn av tyngdekraften.

• Les også: Romsonde krasjlandet i Stillehavet

Best å brenne opp

Mengden romskrot i verdensrommet øker for hvert år, men vi blir bedre til å bli kvitt gamle satellitter.

– Romskrap er en plage og en fare, og det verste er at det bare blir mer av det. Hvert år øker mengden romsøppel med cirka fem prosent, sier Brekke.

– Vi er blitt flinkere til å tenke langsiktig, og vi kvitter oss nå med gamle satellitter på smartere måter enn tidligere.

Ifølge Brekke er den beste måten å kaste en satellitt på å styre den tilbake til jorda.

– Da brenner den opp i atmosfæren. Men dette krever at satellitten har en rakettmotor og drivstoff igjen. De fleste satellitter som går i bane opptil 800 kilometers høyde har ikke slike rakettmotorer.

– De vil ofte seile rundt jorda i mange år etter at de blir satt ut av drift.

Men også disse vil falle ned etter hvert.

– Mange slike døde satellitter kan skape problemer i fremtiden. Satellittene som utstyres med slike rakettmotorer vil kunne bremses opp og styres kontrollert inn i atmosfæren der de brenner opp, sier Brekke.

• Les også: – Stadig mer romsøppel

Til "kirkegården"

Det finnes også såkalte "kirkegårder" for gamle satellitter.

– "Kirkegårdene" er et søppelbelte som ligger over 40 000 kilometer ut fra jorda.

– Det er et alternativ for geostasjonære satellitter, altså satellitter som er over 36 000 kilometer over jorda, forteller Brekke.

– Da styrer man satellittene lenger ut i rommet, og i dette søppelbeltet får de gamle, trofaste satellittene sveve omkring til evig tid, med avslåtte sendere og uten drivstoff igjen på tanken, sier Brekke.

De geostasjonære satellittene har små rakettmotorer. Det er ved hjelp av disse satellittene kan styres ut i søppelbeltet.

– Planlegg bedre

Å bli kvitt gamle satellitter på bedre måter har blitt særlig aktuelt de siste ti årene, ifølge Brekke.

– Det var spesielt to tilfeller som førte til det. Kineserne sprengte en rakett for noen år siden, som skapte svært mye mer romsøppel, og to satellitter krasjet i hverandre.

– Generelt har det også blitt flere satellitter i rommet de siste årene. Det rettes mye oppmerksomhet mot å slippe ut mindre romsøppel i framtiden. Framover må satellitter planlegges bedre, mener Brekke.

Over 6000 satellitter har blitt skutt opp siden 1950-tallet. Av disse er cirka 2400 fortsatt i bane, og 1000 av disse igjen i drift.