Hopp til innhold

Satellitten «UARS» treffer jorden senere enn først antatt

Eksperter tror satellitten «UARS» vil treffe jorden lørdag morgen, men fortsatt vet ingen hvor den vil lande.

Fallende satelitt

Forskere forventer at satellitten UARS deler seg i minst 26 ulike deler før den treffer jorden, med en kombinert masse på rundt 540 kilo.

Foto: Ap

Pål Brekke

Solforsker ved Norsk Romsenter Pål Brekke jobbet med instrumentene i satellitten UARS tidlig på 90-tallet.

Foto: romsenter.no

Tidligere i dag trodde ekspertene at den seks tonn tunge satellitten ville treffe jorden løpet av fredagen, men nå ser det ut til at den treffer tidlig lørdag morgen, skriver BBC.

Et britisk team tror satellitten vil treffe mellom kl. 01 og kl. 05 natt til lørdag norsk tid.

Solforsker Pål Brekke sier dette er veldig spesielt.

– Jeg har jo jobbet med denne satellitten. Det blir spennende å se hvor den faller, sier Brekke til NRK.no.

Klokken 17.30 befant satellitten seg mellom 160 og 170 kilometer over jorden.

– Viktig å holde et øye med den

UARS kan havne hvor som helst på jordens seks kontinenter.

Satellitter så store som denne ender opp i jordens atmosfære omtrent en gang i året, men Nasa sier det aldri har vært rapportert inn at noen har blitt drept eller skadet av fallende satellittrester.

Verdensromekspert Doug Millard ved London Science Museum, mener det er viktig å holde et øye med satelitten.

– Dette er en av de største satellittene vi har der oppe, sier han.

– Den er på samme størrelse som en dobbeldekker-buss. Ofte er satellittene mindre når de bryter gjennom jordens atmosfære, de brenner opp og ingen legger merke til dem. Men på grunn av at satellitten er på denne størrelsen, er dette mer spesielt.

– Min gamle arbeidshelt faller ned

– Den er veldig stor, og det var et avansert instrument i sin tid, sier Brekke.

Tidlig på 1990-tallet jobbet Brekke på et laboratorium på universitetet i Colorado. Da hadde ikke instrumentene om bord i satellitten eksistert særlig lenge.

– Den kunne blant annet brukes til å måle UV-strålingene til sola. Ved en tilfeldighet i 1994 oppdaget vi en voldsom økning i UV-strålingen, forteller Brekke.

– Den kunne også finne langtidsvariasjoner i sola. Sola stråler mer nå enn for 20 år siden, og UARS hjalp til å finne ut hva som bidrar til dette, noe som er viktig for klimaforandringene, sier Brekke.

Brekke jobbet seks år som forsker i Nasa etter dette.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Satelitt

Romfartsorganisasjonen sier at oddsen for at satellitten, eller biter av den, treffer et menneske erlik en sjanse på 1 til 3200.

Foto: Ap

Beveger seg 7, 5 kilometer i sekundet

Nasa understreker at det meste av det 20 år gamle romfartøyet vil brenne opp i atmosfæren og at vrakdelene mest sannsynlig vil falle i havet, eller på ubebodde regioner.

Satellitten blir nå overvåket av radarstasjoner rundt om i verden.

Mike Farrington har fulgt med på satellitten siden den ble sendt opp. Han forteller at den er vanskelig å spore på grunn av størrelsen, formen og farten.

– Det er mye usikkerhet rundt hvor den vil havne, sier han.

Satellitten beveger seg 7,5 kilometer per sekund i verdensrommet.

– Vi har spesialister her som har jobbet døgnet rundt, men det er umulig for noen her å forutse hvor og eksakt når objektet vil lande, fortsetter Farrington.

Forskere forventer at den deler seg i minst 26 ulike deler, med en kombinert masse på rundt 540 kilo.

Satelitten ble sendt opp i 1991, og har overvåket kjemikalier i atmosfæren. Den har sakte mistet høyde siden den fullførte oppdraget i 2005.

Kart over satellitt

Siste kart over hvor satellitten faller.

Foto: spaceweather.com