Forskere fra University of Bristol i England har gjennom å studere noen av de eldste steinene i verden funnet ut at gullet kom til planeten ved hjelp av meteoritter. Og det lenge etter at Jorda ble til. Den nye studien ble denne uka publisert i vitenskapsjournalen Nature.
- Les også:
Ikke før bevist
Da Jorda ble dannet, sank jern og mange andre mineraler inn i planetens senter og dannet kjernen. Mantelen, under jordskorpa, var dermed blotta for mineraler. Dermed kan det ikke ha vært mye gull her fra starten av.
Det er derimot ikke det vi opplever i dag. Faktisk så har den øvre mantelen 1000 ganger så mye gull som dagens mest troverdige dannelsesteorier skulle tilsi.
Flere grunner til dette har vært foreslått tidligere, deriblant nettopp leveranser via meteoritter, men ingen har før nå greid å bevise det.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Jordens indre.
Foto: Wikimedia Commons- Les også:
Kom med gigantisk nedslag
Ved å måle isotopene i nesten fire milliarder år gamle steiner fra Grønland, har forskningsgruppa greid å sette en dato på akkurat når dette skjedde.
Dette ved å relatere leveransen til en hendelse som blir referert til som "Terminal bombardment", eller "det siste store bombardementet".
Jorda ble dannet for 4,6 milliarder år siden, og sammensettingen av dens materie skjedde i all hovedsak i løpet av 10-20 millioner år.
- Les også:
Det omtalte gigantiske meteornedslaget kom for rundt 3,9 milliarder år siden, noe som blant annet forklarer kraterne vi i dag ser på månen.
Det var under dette siste store bombardementet at gullet vi har tilgang til i Jordens skorpe kom styrtende fra himmelen.
Brukte wolfram
– Det er vanskelig å måle akkurat hvor mye det er snakk om, da mye av gullet befinner seg inne i partikler og flak, sier forskerteamets leder Dr Matthias Willbold.
– Vi må analysere mange steiner for å få meningsfull informasjon
Derfor har forskerne funnet en annen måte å forklare denne teorien på - gjennom et helt annet grunnstoff, nemlig wolfram.
- Les også:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Teorier har inntil nå ikke kunnet forklare hvorfor det er så mye gull på Jorda.
Foto: Dieter Hawlan / Coulourbox.comSammenlignet steiner
Wolfram oppfører seg svært likt dyrebare metaller som for eksempel gull, men inneholder andre isotoper. Forskerne har sammenliknet omfanget av de forskjellige isotopene i moderne steiner og de eldgamle fra Grønland.
De fant en liten, men betydelig forskjell som indikerte at de nyere steinene hadde fått en dose wolfram - og derfor også gull - fra meteoritter.
Steinene fra Grønland hadde ikke blitt beriket på noen slik måte, noe som kunne gi forskerne en god indikasjon på når gullet ble tilført.
- Les også:
– Håper å finne mer
Denne datoen korresponderte med det store meteorittfallet for rundt 3,9 milliarder år siden.
– Det er ennå ikke klart om det 20 milliarder milliarder tonn store asteroide-nedfallet kom i flere puljer eller som to til tre store nedslag, sier Willbold.
Forskningsgruppen fra University of Bristol er den første til å foreta slike høykvalitetsmålinger av wolfram i prehistoriske steiner, men har så langt kun analysert prøver fra Grønland.
– Vi håper å finne mer, og videre se på en tidslinje på én milliard år etter Grønland-steinene hvordan uregelmessighetene i wolframet utvikler seg.
– En fundamental oppdagelse
Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Foto: NRKAstrofysiker og riksastronom Knut Jørgen Røed Ødegaard er begeistret over det forskerne nå har påvist.
– Dette er en ganske fundamental oppdagelse. Det har lenge vært en utfordring å forklare innholdet av en del tunge grunnstoffer i jordskorpen siden disse i stor utstrekning burde ha sunket inn til midten av kjernen.
- Les også:
Han mener dette er en oppdagelse som kan si både mye om hvordan gull og andre mineraler har kommet til Jorden.
– Meteorsteinene inneholdt forholdsvis mye gull siden stort sett kom fra himmellegemer som ikke hadde vært gjennomsmeltet, slik at det hadde blitt en separasjon av stoffene der de tyngste hadde sunket til midten, sier han.
– Fremtidig forskning på Månen vil kunne gi oss enda mer kunnskap, siden de ytre lagene der ikke har blitt endret av geologiske prosesser på ekstremt lang tid.
- Les også:
