Romteleskopet Hubbles dager som menneskets øyne i verdensrommet er snart talte, og planen er at James Webb Space Telescope skal ta over.
Men kostnadsoverslaget - som starta på 3,5 milliarder dollar (19 milliarder kroner) - har nå økt til 8,7 milliarder dollar (47,3 milliarder kroner). Det passer dårlig for et USA som sliter økonomisk.
- Les:
Bevilgningskomitéen i Representantenes hus er ikke begeistra for kostnadsøkningene, og har i romfartsbudsjettet for 2012 foreslått å kutte alle bevilgninger til JWST-programmet.
Forsinkelser koster
Stadige forsinkelser har bidratt sterkt til at prisen har økt såpass voldsomt. I utgangspunktet var oppskytinga planlagt til 2014, noe som gradvis har blitt forskjøvet til 2018.
Ifølge BBC tviler flere romfartsreportere på om teleskopet i det hele tatt kommer seg ut på denne sida av 2020.
- Les:
På tross av trøbbelet forsvarer NASA teleskopet med nebb og klør, og bedyrer at det er en av deres øverste prioriteringer for tida.
Se animasjoner av JWST her:
– Et ekstremt viktig instrument
Knut Jørgen Røed Ødegaard håper virkelig de økonomiske problemene løser seg.
– JWST er et ekstremt viktig instrument for astronomien, for vår forståelse av fenomener i verdensrommet og for forståelser av hvordan Universet, inkludert stjerner og planeter har blitt slik vi ser i dag, sier han til nrk.no.
- Les:
Han uttrykker likevel forståelse for at det kan bli vanskelig.
– Prislappen begynner å bli astronomisk. Det er helt forståelig at det er en stor utfordring med alle de andre økonomiske problemene verden ser i dag.
– Bakketeleskoper kan ikke erstatte JWST
Ødegaard håper JWST kommer seg ut i rommet, men skjønner at det kan bli problematisk.
Foto: Terje Bendiksby / NRKØdegaard forklarer at JWST vil bli et veldig kraftig teleskop som kommer til å bli viktig for romforskning - av mange årsaker.
– Vi vil antagelig observere de første stjernene som oppstod etter Big Bang, noen få hundre millioner år etter starten, vi vil se hvordan disse helt spesielle stjernene endret sine omgivelser, forklarer han før han fortsetter oppramsinga:
– Vi vil få se hvordan de første sorte hullene oppstod - inkludert superhullene i galaksekjernene, vi vil kunne følge hvordan galaksene utviklet seg i tidlige faser og trenge inn i de mest interessante stjernefabrikkene som finnes i våre dagers univers.
- Les:
Han forteller at det er bygd, og planlagt bygd, flere bakketeleskoper som til en viss grad kan gjøre JWSTs oppgaver.
– Men de kan uansett ikke erstatte det. JWST skal observere i infrarødt lys som er vanskelig å studere fra bakken på grunn av at atmosfæren hindrer slik stråling i å nå gjennom.
Europa er også med
Nå venter NASA på at bevilgningskomitéen i Senatet skal ta stilling til budsjettforslaget fra Representantenes hus.
Det ligger ikke bare økonomiske faktorer bak avgjørelsen - utenrikspolitikk spiller også en rolle.
- Les:
- Les:
JWST-prosjektet er nemlig starta i samarbeid med Europa og Canada. Europa skal bidra med to av teleskopets fire instrumenter og frakten ut i bane.
Til gjengjeld er ESA-astronauter garantert 15% av observasjonstiden for teleskopet.
NASA svarer på hyppig stilte spørsmål om JWST:
