Issmelting åpner handelsruter

Når isen trekker seg tilbake for sommeren i arktis, åpner det seg nye muligheter.
Foto: Jostein Bakke/UiBNordøstpassasjen mellom Europa og Asia åpner når isen i Arktis trekker seg tilbake for sesongen. – Dette er en russisk drøm, sier norsk forsker.
Publisert 04.08.2011 19:11.
- Skriv ut
Nordøstpassasjen
- Den russiske delen av passasjen kalles «Den nordlige sjørute»
- Passasjen er islagt nesten hele året, men isen har trukket seg mer og mer tilbake på sommeren de siste årene.
- Deler av passasjen har vært brukt siden 1100-tallet, men den ble ikke seilt fra ende til ende før i 1878 av finsk-svenske Nordenskiöld.
- Børge Ousland og hans ekspedisjon var de første til å seile gjennom passasjen i en seilbåt iløpet av en sesong i 2010.
Hvis isen forsvinner på sommeren, vil dette spare inn titusenvis av kilometer i fraktruter, melder NTB.
Skipene vil kunne komme seg raskere mellom Europa og Asia, og samtidig unngå piratene rundt vestkysten av Afrika.
Mer enn dobbelt så mye is som normalt har smeltet rundt de nordlige skipsrutene og Russlands nordkyst melder det Russiske Byrået for Klimaforskning.
Hvis skipstrafikken øker i nordøstpassasjen, kan dette også bety flere, store lasteskip utenfor norskekysten.
– Den russiske drømmen
– Den russiske drømmen er å kunne gjøre skipsruten til en inntektskilde, hvor store lasteskip med mye frakt kan passere, sier Arild Moe, nestleder på Fridtjof Nansen Institutt til NRK.no.
Han mener det er mye som taler i mot nordøstpassasjen som en stor skipsled.
– Det vil fortsatt fryse til store deler av året. Prognosene som sier det vil være isfritt i Arktis om 40 år gjelder bare for sommeren. Man kan heller ikke garantere at havet vil være helt isfritt hvert år, det vil variere.
Dette er problematisk for shippingselskapene, som er helt avhengig av forutsigbarhet for å kunne levere last på riktig tidspunkt. Slik forholdene er nå, er passasjen kun åpen et par måneder mellom august og oktober.
Den russiske meterologen Alexander Frolov mener Arktis vil bli helt isfritt på sommeren innen 2050, hvis smeltingen fortsetter som den gjør.
Arktis er også et veldig sårbart område, og det er flere farer som må tas hensyn til. Drivende isflak og grunne partier er shippingselskapene må derfor investere store penger i sikkerhet
– Det er strenge krav. De må blant annet forsterkes for å tåle is, og de må dimensjoneres etter grunnere partier langs ruten.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

Den røde linjen viser nordøstpassasjen, mens den blå viser ruten om Suez.
Foto: Grafikk: Lene Sæter/NRKRussiske havner
Moe setter også spørsmål ved infrastrukturen i Russland. Skipene som skal seile gjennom passasjen er avhengig av havner og navigasjonshjelp.

Krasin, russisk isbryter. Båter som denne må ofte hjelpe fartøy gjennom nordøstpassasjen.
Foto: National Science Foundation/NSF
– Isbrytere er også viktig for å kunne brøyte vei for skipene hvis det skulle være is, men den Russiske flåten begynner også å bli foreldet.
Siden begynnelsen av august skal det være mulig å seile disse rutene uten hjelp av isbrytere. Russland håper å gjøre ruten til en konkurrent for andre ruter, som Suez-kanalen i Egypt, melder Scientific American.
I dag er ruten gjennom Suez kanalen (blå linje på kartet) en av de mest trafikkerte i verden. I fjor passerte nesten 18 000 skip gjennom kanalen, og Moe mener nordøstpassasjen ikke vil kunne konkurrere, selv om det blir isfrie somre.
– Vi kommer sikkert til å se en mangedobling i trafikk gjennom passasjen, men den vil fortsatt være liten. Trafikken er bitteliten i dag.
Han presiserer at den vestlige delen av strekningen allerede er tungt trafikkert, men det er ganske få som seiler hele passasjen, fra vest til øst.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

Suezkanalen, hvor nesten 18 000 skip brakte inn 4,8 milliarder dollar i toll til Egypt i 2010.
Foto: CRIS BOURONCLE/Arkivfoto/AFPPirater
Nicolai Hansteen er skipsmegler i Lorentzen & Stemco, og han er enig i at det er mye usikkerhet rundt skipsfart i nordøstpassasjen.
– Det siste vi vil er at et skip møter på is, og blir sittende fast nord for Sibir.
Han mener allikevel det er noen store fordeler ved å bruke den nordlige ruten til frakt.
– Nordøstpassasjen er kortere, og drivstoff blir dyrere og dyrere. Det har vært gjennomført noen vellykkede gjennomseilinger de siste årene, så det gir inspirasjon.
– Det er kanskje ønsketenkning at det skal bli et rush med trafikk gjennom passasjen, men det er mange som er interesserte, sier Hansteen.
Det er også en måte å unngå piratene som har herjet rundt kysten av Somalia de siste årene, ved munningen av Suez-kanalen.
– Alternativet er å gå rundt Kapp det gode håp og seile andre veien rundt jorden, men det er veldig tidkrevende og dyrt. Da kan nordøstpassasjen se forlokkende ut, avslutter Hansteen.

