20.06.2013

Issmelting åpner handelsruter

Havis i ferd med å smelte (Foto: Jostein Bakke/UiB)

Når isen trekker seg tilbake for sommeren i arktis, åpner det seg nye muligheter.

Foto: Jostein Bakke/UiB

Nordøstpassasjen mellom Europa og Asia åpner når isen i Arktis trekker seg tilbake for sesongen. – Dette er en russisk drøm, sier norsk forsker.

Nordøstpassasjen

  • Den russiske delen av passasjen kalles «Den nordlige sjørute»
  • Passasjen er islagt nesten hele året, men isen har trukket seg mer og mer tilbake på sommeren de siste årene.
  • Deler av passasjen har vært brukt siden 1100-tallet, men den ble ikke seilt fra ende til ende før i 1878 av finsk-svenske Nordenskiöld.
  • Børge Ousland og hans ekspedisjon var de første til å seile gjennom passasjen i en seilbåt iløpet av en sesong i 2010.

Hvis isen forsvinner på sommeren, vil dette spare inn titusenvis av kilometer i fraktruter, melder NTB.

Skipene vil kunne komme seg raskere mellom Europa og Asia, og samtidig unngå piratene rundt vestkysten av Afrika.

Mer enn dobbelt så mye is som normalt har smeltet rundt de nordlige skipsrutene og Russlands nordkyst melder det Russiske Byrået for Klimaforskning.

Hvis skipstrafikken øker i nordøstpassasjen, kan dette også bety flere, store lasteskip utenfor norskekysten.

– Den russiske drømmen

– Den russiske drømmen er å kunne gjøre skipsruten til en inntektskilde, hvor store lasteskip med mye frakt kan passere, sier Arild Moe, nestleder på Fridtjof Nansen Institutt til NRK.no.

Han mener det er mye som taler i mot nordøstpassasjen som en stor skipsled.

– Det vil fortsatt fryse til store deler av året. Prognosene som sier det vil være isfritt i Arktis om 40 år gjelder bare for sommeren. Man kan heller ikke garantere at havet vil være helt isfritt hvert år, det vil variere.

Dette er problematisk for shippingselskapene, som er helt avhengig av forutsigbarhet for å kunne levere last på riktig tidspunkt. Slik forholdene er nå, er passasjen kun åpen et par måneder mellom august og oktober.

Den russiske meterologen Alexander Frolov mener Arktis vil bli helt isfritt på sommeren innen 2050, hvis smeltingen fortsetter som den gjør.

Arktis er også et veldig sårbart område, og det er flere farer som må tas hensyn til. Drivende isflak og grunne partier er shippingselskapene må derfor investere store penger i sikkerhet

– Det er strenge krav. De må blant annet forsterkes for å tåle is, og de må dimensjoneres etter grunnere partier langs ruten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nordøstpassasjen (Foto: Grafikk: Lene Sæter/NRK)

Den røde linjen viser nordøstpassasjen, mens den blå viser ruten om Suez.

Foto: Grafikk: Lene Sæter/NRK

Russiske havner

Moe setter også spørsmål ved infrastrukturen i Russland. Skipene som skal seile gjennom passasjen er avhengig av havner og navigasjonshjelp.

Isbrytaren Krasin (Foto: National Science Foundation/NSF)

Krasin, russisk isbryter. Båter som denne må ofte hjelpe fartøy gjennom nordøstpassasjen.

Foto: National Science Foundation/NSF
– Mange havner langs kystlinjen er forfalt, og det krever mye av Russland for å bygge dette opp igjen.

– Isbrytere er også viktig for å kunne brøyte vei for skipene hvis det skulle være is, men den Russiske flåten begynner også å bli foreldet.

Siden begynnelsen av august skal det være mulig å seile disse rutene uten hjelp av isbrytere. Russland håper å gjøre ruten til en konkurrent for andre ruter, som Suez-kanalen i Egypt, melder Scientific American.

I dag er ruten gjennom Suez kanalen (blå linje på kartet) en av de mest trafikkerte i verden. I fjor passerte nesten 18 000 skip gjennom kanalen, og Moe mener nordøstpassasjen ikke vil kunne konkurrere, selv om det blir isfrie somre.

– Vi kommer sikkert til å se en mangedobling i trafikk gjennom passasjen, men den vil fortsatt være liten. Trafikken er bitteliten i dag.

Han presiserer at den vestlige delen av strekningen allerede er tungt trafikkert, men det er ganske få som seiler hele passasjen, fra vest til øst.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Suezkanalen (Foto: CRIS BOURONCLE/Arkivfoto/AFP)

Suezkanalen, hvor nesten 18 000 skip brakte inn 4,8 milliarder dollar i toll til Egypt i 2010.

Foto: CRIS BOURONCLE/Arkivfoto/AFP

Pirater

Nicolai Hansteen er skipsmegler i Lorentzen & Stemco, og han er enig i at det er mye usikkerhet rundt skipsfart i nordøstpassasjen.

– Det siste vi vil er at et skip møter på is, og blir sittende fast nord for Sibir.

Han mener allikevel det er noen store fordeler ved å bruke den nordlige ruten til frakt.

– Nordøstpassasjen er kortere, og drivstoff blir dyrere og dyrere. Det har vært gjennomført noen vellykkede gjennomseilinger de siste årene, så det gir inspirasjon.

– Det er kanskje ønsketenkning at det skal bli et rush med trafikk gjennom passasjen, men det er mange som er interesserte, sier Hansteen.

Det er også en måte å unngå piratene som har herjet rundt kysten av Somalia de siste årene, ved munningen av Suez-kanalen.

– Alternativet er å gå rundt Kapp det gode håp og seile andre veien rundt jorden, men det er veldig tidkrevende og dyrt. Da kan nordøstpassasjen se forlokkende ut, avslutter Hansteen.

Teknologi og data

Google-ballonger sprer internett

30 supertrykkballonger er sendt opp fra New Zealand. – Foreløpig på eksperimentstadiet, sier Google.

– Vil være ødeleggende for tilliten

Datatilsynet omtaler overvåkingsavsløringene som «svært alvorlig», men vil ikke felle dom før alle fakta er på bordet.

Helikopter styres av tankene

– Vi ser for oss at teknologien kan brukes til å kontrollere rullestoler, kunstige armer og ben, eller andre enheter, sier professor Bin He.

Nordmenns Instagram-bruk i økning

Bildetjenesten Instagram er i stadig vekst, og brukermassen i Norge er nesten doblet på et halvt år.

Verdens mest berømte brille

Den er ennå i utviklingsstadiet og de færreste har prøvd den. Likevel har flere virksomheter allerede lagt ned forbud mot Google Glass, og eksperter frykter for personvernet.

Hevder iPhone-ladere kan hackes

Forskere har laget en lader som kan overføre ondsinnet programvare til Iphone på under ett minutt. Dataekspert Gisle Hannemyr, mener det kun var et spørsmål om tid før dette ble mulig.

Målar bilete med tankekraft

Forskarar har utvikla dataprogram som gjer det mogleg å måle digitale bilete med hjernen.

Algoritme oppdager leukemi

Student fra Florida har lært datamaskiner å diagnostisere leukemi og brystkreft.

Hodebånd hjelper deg å fokusere

Bedre konsentrasjon med et bånd på hodet, sier du? Hodebåndet Melon måler hjerneaktiviteten din og hjelper deg med å fokusere bedre.

Klima og miljø

Oljeverdens Mordor

Å reise rundt i de store oljeutvinningsområdene i Sibir er som å være på vei til Mordor i Ringenes Herre. Den skyldige er Statoils nye partner i Russland.

Klimamål avheng av nytt supernett

–Og det er moglegheit for at norsk vasskraft kan gi stabilitet til det europeiske supernettet, trur Statnett.

Døde områder vokser i verdenshavet

Rundt omkring i verdenshavet er det områder med så lavt oksygeninnhold at det bare er bakterier som lever der – og de områdene vokser. Det kan bidra til den globale oppvarmingen, mener dansk forsker.

Spår at miljø vert ei taparsak

Unge er mindre opptekne av klimaspørsmål enn ved førre stortingsval. Valforskarar har liten tru på at miljø vert nokon vinnarsak i valkampen.

Obama og Xi sammen mot klimaendring

Kina og USA har utpekt hydrofluorkarboner som en felles fiende i kampen for å redde klimaet.

Fortsatt stor klimaskepsis i Frp

Ingen av Frps listetopper er enige med FNs klimapanel i at klimaendringene først og fremst er menneskeskapte. I helga skal partiet avgjøre hvor klimaskeptiske de skal være.

Astronomi og romfart

Bekrefter meteorittfunn

Steinen som ble funnet i Setesdasheiene er en meteoritt - og dermed en av de største som er funnet i Norge noensinne. – Som å vinne i Lotto, sier ekspert.

Største meteoritt siden 1902

Geolog har funnet det som høyst sannsynlig er en 4,5 kilo tung steinmeteoritt i Setesdalsheiene - i så fall den største som er funnet på over 100 år.

Ny stjernetype overraskar

– Det at denne nye typen variable stjerner faktisk eksisterer, er ei utfordring for astrofysikarar, seier forskar bak funnet.

Jordnær asteroide har måne

NASA oppdaga 600 meter brei måne i bane rundt jordnær asteroide.

Farlig stråling for Mars-astronaute

Curiosity rapporterer om massiv stråling på ferden til Den røde planet.

Slik blir meteorittar til

Meteoroide, meteor og meteoritt – vi guidar deg gjennom meteorittens millionar år lange reise til jorda.

Sjekk ut mikrometeorittene

Jorda kryr av mikrometeoritter - her kan du se noen av dem.

ESA-senter skal overvake asteroidar

Eit nytt europeisk senter skal oppdage asteroidar og kometar på kollisjonskurs med jorda.

Se Meteorittkveld her

15. februar i år eksploderte en meteoritt over den russiske byen Tsjeliabinsk. Nedslaget satte en støkk i forskere verden over fordi ingen visste at den kom. Hva kan vi lære av steinene fra himmelen? Hvordan kan vi beskytte oss mot dem og når kommer den neste?