Romfergen – En suksess?

Romfergeprogrammet startet offisielt i 1972, og den første romfergen ble skutt opp fra Kennedy Space Center i 1981. Siden den gang har programmet kostet USA rundt 196 milliarder dollar, eller 1,2 billioner kroner. Programmet har også tatt 14 menneskeliv, ifølge nyhetsbyrået AP.

Hva har vitenskapen fått igjen for denne enorme investeringen?

• Se: Grafikk om romfergens siste ferd

Ofte kritisert

Romfergen har fått mye kritikk siden starten av programmet. NASAs opprinnelige vurdering av det totale budsjettet var på 90 milliarder dollar, og kostnadene har mer enn doblet seg siden den gang.

Romfergen ble solgt inn til NASA som billig, sikker og pålitelig, ifølge AP.

14 astronauter har mistet livet til nå i romfergeulykker. Først eksploderte Challenger i 1986, og Colombia gikk i stykker i 2003. Før romfergeprogrammet hadde USA mistet 8 astronauter under trening, og ingen mens de var på oppdrag.

Også stemmer innenfor NASA har vært kritiske til romfergen. Daværende NASA sjef Michael D. Griffin skrev i 2007 et innlegg hvor han mener det hadde vært bedre å fortsette Saturn/Apollo programmene, som satte den første mannen på månen.

Ifølge Griffin kunne NASA fløyet to ganger til månen i året for de samme pengene som ble pumpet inn i romfergen. Han konkluderer med at vi kunne vært på Mars i dag, istedenfor å skrive om dette som et ”50-års mål”.

• Se bildeserie: Kappløpet mot månen

Romfergen trengte også mye mer vedlikehold enn det var planlagt, ifølge wikipedia.

Det svært kompliserte varmeskjoldet består blant annet av over 30 000 fliser som ligger på undersiden av romfergen.

Hver av disse flisene må inspiseres før fergen skal ut, og mange fliser må byttes mellom turene.

• Les: Tar med norsk flagg på romferd

Colombia-ulykken i 2003 skjedde på grunn av en svikt i varmeskjoldet, når et stykke skum traff vingen på romfergen ved avgang.

Det ble dermed et hull i skjoldet, og varme gasser sivet inn i romfergen på vei gjennom atmosfæren, noe som førte til at Colombia desintegrerte i luften.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ville heller vite mer om universet

Kaare Aksnes er professor ved institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og han skulle gjerne sett at midlene til romfergen ble brukt annerledes.

-Det har vært motstand blant astronomer mot romfergen, siden alle midlene som har gått til den, heller kunne blitt brukt til sonder som kunne utforsket solsystemet og videre utover, forteller Aksnes.

-Mitt syn på dette er at det er brukt mer ressurser enn nødvendig på romfergene, og at man kunne fått mer kunnskap ut av ubemannede romsonder.

Han vil ikke kalle romfergen et mislykket prosjekt.

- Muligheten for å reparere og forbedre Hubbleteleskopet har vært en suksess, men mye av det romfergen har utført tror jeg kunne blitt gjort på en annen og mer økonomisk måte, sier Aksnes.

Denne reparasjonen av romteleskopet Hubble blir trukket fram som en stor suksess av NASA.

Etter teleskopet ble sendt opp i 1990, viste det seg at et det var en feil på hovedspeilet i Hubble.

Romfergen Endeavour utførte den kompliserte reparasjonen i løpet av 10 dager, og teleskopet fungerte som det skulle etter denne reparasjonen.

• Se bildeserie: Blinkskudd fra Hubble-teleskopet

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Suksesser

Det har også vært andre suksesser i romfergeprogrammets historie. Romfergene har satt ut svært mange satellitter, både kommersielle og statlige, ifølge en video om romfergeprogrammet som NASA har lagt ut på sine sider.

Romfergene har blitt brukt som laboratorier, hvor forskere har kunnet gjøre mange forskjellige eksperimenter, i et miljø som nesten er fritt for tyngdekraft.

Muligheten for å kunne bruke romfergen igjen er også trukket fram som en suksess.

Dette gjør det mulig å reparere ødelagte satellitter, istedenfor å måtte la de flyte rundt som romsøppel til flere millioner dollar.

Samarbeidet mellom Russland og USA om romstasjonen Mir, og senere konstruksjonen av den Internasjonale Romstasjonen (ISS), blir også sett på som lyspunkter i romfergeprogrammet av NASA.

• Se bildeserie: Endeavours siste møte med romstasjonen

Mir ble tilpasset til å kunne ta imot romfergen, og amerikanerne kunne frakte folk, forsyninger og materiell til romstasjonen.

Samarbeidet om den eksisterende romstasjonen Mir startet riktignok opp i 1993, to år etter den kalde krigen offisielt sluttet.