Professor Jill Walker Rettberg ved UiB.
Foto: Universitetet i Bergen– Det er nok langt lavere terskel for å si sin mening på Facebook, framfor å møte opp på et folkemøte eller sende et leserbrev inn til avisen, forklarer professor og Jill Walker Rettberg ved Universitetet i Bergen til NRK.no.
– Dessuten har det jo en sterk informativ funksjon da mange sikkert vil lese, eller i hvert fall legge merke til at endringene diskuteres på Facebook, mener hun.
Etter den økonomiske kollapsen på sagaøya, har islendingene bestemt seg for å gi grunnloven en overhaling.
Og hvor går man i dag, om man ønsker å treffe flest mulig mennesker på samme sted? Man logger seg på Facebook og andre sosiale medier.
Mens , er holdningen en helt annen i vårt naboland.
Stjórnlagaráð, rådet som har ansvar for utkastet til den nye grunnloven, inviterer Islands 320.000 innbyggere til deltakelse på , , og bildedelingstjenesten .
- Spennende tiltak
SVs Bård Vegar Solhjell mener vi bør åpne opp for lignende prosesser også her i landet.
Stortingsrepresentant for SV, Bård Vegard Solhjell.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix– Dette er spennende, og noe vi bør vurdere også i Norge. Du kan involvere folk i større grad, og få flere synspunkter inn i debatten, forteller han til NRK.no.
En så åpen prosess er imidlertid ikke fri for demokratiske utfordringer.
– Det største problemet er å følge opp veldig sprikende innspill på en god måte. Jeg tror det vil komme flere slike initiativ, men at de må utvikles og forbedres over tid, mener stortingsrepresentanten.
LES OGSÅ:
Internasjonal entusiasme
Skjermfoto av Facebook-siden til Stjórnlagaráð.
Facebook-veggen til grunnlovsrådet er tapetsert med lovord fra utenlandske brukere.
– Takk for at dere viser resten av verden hvordan deltakende demokrati kan se ut. Jeg håper mitt eget USA snart vil sette kursen for demokrati for de mange, skriver en amerikaner.
– Dere er en inspirasjonskilde for resten av verden, skriver en annen bruker.
Island er et svært internettkyndig folk. To tredjedeler av befolkningen er på Facebook.
LES OGSÅ:
Overføres direkte
Grunnlovsrådet overfører de ukentlige møtene sine direkte både på den sosiale nettverkstjenesten og på sin egen nettside.
– Det er jo bra at våre folkevalgte tar imot alle muligheter for å få hørt hva folket mener, og Facebook er absolutt en aktuell arena, i og med at så store deler av befolkningen er med der, mener Walker Rettberg ved UiB.
Ifølge , skal publikumsforslagene omfatte alt fra bedre beskyttelse av buskap til å gjøre det lettere for staten å inndra stjålet eiendom.
Grunnlovsrådets bildestrøm på Flickr.
– Interessant - ikke fornuftig
Professoren mener imidlertid det er en overdrivelse å kalle det islandske initiativet «crowdsourcing» eller «demokrati 2. 0».
Vulkanen Grímsvötn hadde utbrudd tidligere i vår, og la store deler av Island i aske.
Foto: Scanpix– Det spørs om det egentlig skjer så mye mer enn at det blir en noe mer åpen høringsrunde. De ber jo ikke akkurat folket om å skrive grunnloven selv som en Wikipedia-artikkel, hvilket hadde vært interessant, om enn ikke særlig fornuftig, forteller Walker Rettberg.
– Men potensielt kan det bli langt mer diskusjon om grunnlovsendringene enn tidligere, og det er jo helt klart et demokratisk gode, mener hun.
Må oppgi navn
For å bidra til den nye grunnloven, må publikum oppgi navn og adresse.
Deretter kan de sende inn forslagene sine på nett, som så blir vurdert og videresendt til rådet ansvarlig for revideringen.
Endringsforlag som blir godkjent av rådet, blir lagt til i grunnlovsutkastet, som er tilgjengelig på nett og åpen for kommentarer.
Grunnlovsutkastet skal etter planen være ferdig i løpet av juni. Deretter blir det sendt videre til den islandske nasjonalforsamlingen for debatt og eventuell godkjennelse.
LES OGSÅ:
