JFK var i tvil om månelandingen

– Tror du en bemannet månelanding er en god idé?

18. september 1963, to måneder før han ble skutt og drept, lufter USAs president John F. Kennedy sin bekymring for romprogrammet overfor NASA-sjef James Webb i Det hvite hus.

Valget i 1964 nærmer seg, og Kennedy sliter med tanken på at et så omfattende og dyrt romprogram som ikke gjør framskritt, vil bli en belastning for ham.

På lydopptaket utfordrer Kennedy Webb til å svare. Han vil ha og får bekreftelse på at det å sende en mann til månen ikke er et ”stunt” som vil gi det samme utbytte som å sende vitenskapelige instrumenter til måneoverflaten for en milliard mindre.

– Jeg tror ikke romprogrammet har særlig positive politiske fordeler, sier Kennedy til Webb på lydopptaket som JFK library offentliggjorde denne uka.

Djerve ambisjoner

To år tidligere, 25. mai 1961, annonserte John F. Kennedy sitt ambisiøse mål om å sende en amerikaner til Månen innen tiåret var omme.

I sin berømte tale til Kongressen formulerte han USAs målsetting slik:

«Jeg mener at denne nasjonen bør forplikte seg til – før tiåret er omme – å landsette et menneske på Månen og returnere det trygt til Jorden».

Frustrerte amerikanere

Den russiske kosmonauten Yuri Gagarin sjokkerte en hel verden i 1961 ved å fly i bane rundt jorda. Med dét ga han Sovjetunionen et ytterligere forsprang i romkappløpet. Russerne hadde allerede vært oppe med Luna 2 og spredt sovjet-symboler utover måneoverflaten. Amerikanerne var frustrerte.

• Les: - Jeg ser Jorda. Den er så vakker!

Kennedy følte et enormt press. Han måtte prøve å gjøre noe med Sovjetunionens overtak i rommet og få USA øverst på romfartstronen. Ydmykelsen med den mislykkede invasjonen i Grisebukta på Cuba under en uke senere, økte presset på presidenten.

Han ønsket sterkt å annonsere et program der USA hadde reelle sjanser til å slå Sovjetunionen.

– Et vanvittig prosjekt

Mangeårig romfartsreporter i Schrödingers katt, Sverre Krüger, mener det ikke er det minste rart at presidenten hadde fått litt kalde føtter på det tidspunktet samtalen ble tatt opp.

– Han må ha visst at dette var et helt vanvittig prosjekt, da han proklamerte sin dristige målsetting for Kongressen i 1961. Han spilte veldig høyt, og sjansene for å mislykkes var svært store, sier Krüger.

I tillegg holdt sovjeterne kortene svært tett til brystet.

– Det som gjorde amerikanerne utrygge, er at de fikk ingenting vite fra Sovjet. Til og med sjefskonstruktøren Sergej Koroljov var en helt ukjent figur for USA til langt ut på 60-tallet, sier Schrödingers katt- journalisten.

– Romprogram uten glamour

På det 46-minutter lange lydopptaket bekymrer presidenten seg for hvordan han skal greie å opprettholde Kongressens og det amerikanske folks støtte for et romprogram der triumfene virker årsvis unna.

– Jeg mener at hvis russerne får til en stor prestasjon i rommet, så ville det stimulere interessen igjen, men akkurat nå har romfarten mistet mye av glamouren, sier Kennedy i lydopptaket.

• Les: 50 år med bemanna romfart – suksesser og katastrofer
• Les: Vi dro til Månen - og fant Jorden

Webb på sin side forsøker å berolige presidenten med at:

– Jeg tror det kommer til å generere teknologi som kommer til å utgjøre en forskjell for dette landet langt utenfor romfarten.

En tøff jobb

I løpet av samtalen spør Kennedy NASA-sjefen om det er noen sjanse for at månelandingen kan skje i eventuell ny presidentperiode. Det tror ikke Webb, og presidenten virker litt betuttet over svaret.

• Les: Fant store mengder is på månen
• Les: Bli med til månen!
• Les: Neil Armstrong refser Obama

– Det kommer til å ta lenger tid enn det. Det er en tøff jobb, en virkelig tøff jobb. Men det vil bli en av de viktigste tingene som noen gang er blitt gjort i dette landet, sier NASA-sjef Webb.

20. juli 1969 gikk presidentens drøm i oppfyllelse.