Hodene fra Maorikrigerne var med sine karkaterisktiske tatoveringer et eksotisk utstillingsobjekt på museer i Europa. Nå er reiser en delegasjon for maorifolket rundt for å samle inn hodeskallene som overleveres ved en tradisjonell seremoni.
Mange titalls museer i Vesten har underskrevet en avtale om å levere tilbake hodene de har i sin besittelse, ifølge The Telegraph.
Les også:
Ettertraktede tatoveringer
Maorihodene ble i utgangspunktet beholdt som trofeer av rivaliserende stammer, men etter at vestlige sjømenn begynte å interessere for hodene med de spesielle ansiktstatoveringene, sto stammefolkene i fare for å bli drept bare på grunn av tatoveringene.
New Zealand har i mange år jobbet for å få hodene tilbake fra samlinger og utstillinger i Vesten, men det er ikke før de siste årene at dørene har åpnet seg.
Norge var et av de første landene som leverte fra seg hodene og en delegasjon fra maoriene var i Oslo i begynnelsen av mai. To hodeskaller ble oppbevart i Oslo siden starten på 1900-tallet og delegasjonen kom til Kulturhistorisk Museum 5. mai for å hente skallene med en tradisjonell seremoni.
Les også:
Brukt til raseforskning
De fleste hodeskallene i europeiske museer ble kjøpt inn for å studere raseforskjeller. Slike studier var populære på 1930-tallet og det var vanlig å sammenligne urfolk med levninger som var funnet i Europa etter steinaldermennesker.
Det er ikke lov å fotografere eller filmene hodeskallene da maoriene mener at fotografering og filming er forstyrrende for de dødes sjeler.