Den bærbare datamaskinen feirer 30-års jubileum

Osborne 1 var navnet på den første bærbare datamaskinen som ble en kommersiell suksess. Den revolusjonerende oppfinnelsen ble lansert i april 1981 av Osborne Computer Corporation, men det var en ganske tung nyvinning verden fikk se.

- Datamaskinen veide nesten 11 kilo og var utstyrt med en hard plastkoffert slik at man kunne ta den med seg på flyet, sier Dag Andreassen ved Norsk Teknisk Museum til NRK.no.

• Les: Laptop-forbrenninger brer om seg

- Kvantesprang

Magne Lein jobbet i Teknisk Ukeblad da Osborne 1 kom til Norge. Han var tilstede da 11-kilos kofferten ble presentert her til lands. Han skrev en helside om den i magasinet med tittelen Den bærbare dataalderen har begynt.

- Jeg ble litt ertet for den tittelen, men jeg mente at jeg hadde belegg. Jeg hadde fulgt med på de første datamaskinene som kom på 1970-tallet, og jeg så at dette var et kvantesprang.

Men det viste seg at tittelen ble endret før artikkelen kom på trykk. Etter å ha dykket langt ned i arkivet til Teknisk Ukeblad fant Lein artikkelen fra mai 1982.

• Les: Datamaskinen som tolker følelser

Den nye tittelen var Prisbombe fra Osborne og vektla hvor billig den nye maskinen var sammenliknet med andre. En Osborne 1 kostet drøyt 15.000 kr.

Mannen bak Osborne 1 Adam Osborne var også tilstede på norgeslanseringen. Han var ifølge Lein en veldig dyktig datajournalist med stor teknisk innsikt som selv hadde merket behovet for å ha med seg et verktøy som han kunne skrive på når han var på reise.

- Det var en opplevelse å møte mannen som hadde fått ideen til å samle sammen tilgjengelig teknologi og komponere en bærbar enhet. Osborne var svært karismatisk og entusiastisk, sier Lein til NRK.no.

Lein var sjefredaktør i Teknisk Ukeblad på den tiden Osborne 1ble lansert. Han har også skrevet en IKT historiebok som heter Fra tekstilvev til verdensvev. Kunnskapssamfunnets IT-røtter som kom i år 2000.

Regnskapsfolk på reise

Markedet for Osborne 1 var først og fremst forretningsfolk som hadde reiser som en viktig del av jobben.

- Det var særlig revisorer og andre regnskapsfolk som var typiske brukere av oppfinnelsen, sier Andreassen fra Teknisk Museum.

• Les: Ny Ipad-skjerm skuffer

Maskinen var utstyrt med to floppydisker. Dette var før harddiskens tid, derfor brukte man den ene stasjonen til operativsystemet og den andre til programvaren.

- I neste generasjon bærbare datamaskiner kom små harddisker som etter hvert ble så store at man ikke trengte floppydiskene lenger.

Den tilgjengelige programvaren var tidlige utgaver av teksbehandlingsprogram og regneark.

• Les: Tidenes beste duppeditter

Osborne 1 gikk ikke på batterier, man var avhengig av strøm for å få liv i maskinen. Skjermen på den første bærbare datamaskinen var ikke slik vi kjenner dem i dag.

- Skjermen var veldig liten og slett ikke flat slik vi er vant til i dag. Grafikken var langt i fra den samme som vi ser tretti år senere, sier Andreassen fra Norsk Teknisk Museum til NRK.no.

Ganske utbredt i Norge

På det meste ble det produsert 10.000 maskiner hver måned.

- Osborne ble produsert og markedsført i store kvantum på verdensbasis. Vi har tre i samlingen på Norsk Teknisk Museum. Det forteller at den var ganske utbredt også i Norge, sier Andreassen.

Osborne 1 kom i starten ferdig konfiguert til Norge, men da det begynte å gå dårlig for firmaet dro den norske importøren, Nor-Sales, til USA og kjøpte alle Osborne 1 som var igjen på lageret.

- Vi fikk 1500 maskiner som måtte gjøre om fra amerikanske til norske maskiner. Arbeidet skjedde på kvelden etter normal arbeidstid. Dette var pionertider, skriver Svein Erik Brostigen til NRK.no.

Brostigen jobbet hos importøren Nor-Sales på denne tiden, og arbeidet bestod blant annet i å bytte ut alle engelske taster på tastaturet med norske.

• Les: Datamaskin ble Jeopardy-mester

- Osborne mislyktes på en kardinalfeil

Selv om Osborne 1 var populær, gikk firmaet til Adam Osborne konkurs etter kort tid. Maskinen ble raskt utkonkurrert av IBM som kom med en PC et halvt år senere, dessuten gjorde Osborne en kardinalfeil.

• Les: Guide til pc-jungelen

- Osborne begynte å skryte av sin neste maskin, Osborne 2, for tidlig. Det førte til nedgang i salget av maskinen. Han skulle bruke pengene fra salget på den neste maskinen, så dette førte til at korthuset raste sammen, sier Magne Lein til NRK.no.

Han forteller at Harvard Business School og andre bruker Osborne 1 som et eksempel på klassisk dårlig markedsføring.

- Dette er et eksempel på hva som kan skje dersom man snakker om nye produkter for tidlig. Det er synd at Osborne mislyktes på en slik tabbe, han burde visst bedre, avslutter Lein.