Antikythera-mekanismen har både blitt kalt verdens første analoge datamaskin og verdens første mekaniske beregningsmaskin.
Forskere sleit i mange år med å finne ut hva maskina egentlig ble brukt til, men de siste tiåras forskning har gitt svar. Innretninga fungerte som en astronomikalkulator som viste hvor himmellegemer sto i forhold til hverandre.
Nå har det også kommet fram at Antikythera-mekanismen tok hensyn til jord og månes elliptiske baner, noe som ikke er enkelt når man jobber med tannhjul.
- Les:
1900 år forut for sin tid
Antikythera-vraket ble oppdaga av svampdykkere utenfor Kreta-kysten i 1900. I skipet ble det funnet statuer som kan dateres tilbake til 400 f.kr. i tillegg til det som nå er kjent som Antikythera-mekanismen.
Mekanismen antas å ha blitt konstruert mellom år 150 og 100 f.kr. Den var bygd opp av minst 37 skiver med tannhjul, og ble drevet av ei håndsveiv.
- Les:
Den mer enn 2000 år gamle konstruksjonen er oppsiktsvekkende nok på høyde med et sveitsisk ur fra 1800-tallet når det gjelder kompleksitet og presisjon.
Man har fortsatt tilgode å finne andre tilsvarende komplekse teknologiske innretninger lagd før 1300-tallet.
Se Michaels Wrights rekonstruksjon av Antikythera-mekanismen her:
– Voldsomt raffinert
Ved hjelp av sjiktrøntgen og rekonstruksjoner tror forskerne nå at de har et nesten komplett bilde av hvordan maskina fungerte.
Forsida av Antikythera-mekanismen besto av to konsentriske sirkler. En viste den greske zodiaken (en gradskive som viser solens gang gjennom året), mens den andre viste egypternes måneder. Tre visere representerte dato, solas posisjon og månens posisjon.
- Les:
I tillegg viste et annet sett med visere posisjonen til de fem planetene som var oppdaga på det tidspunktet.
Den forutså også formørkelser samtidig som den holdt orden på den 19 år lange månesyklusen, den 54 år lange triple sarossyklusen, og den 76 år lange kallippiske syklusen. Selv olympiadene hadde den oversikt over.
– Det er et voldsomt raffinert stykke mekanikk. Ingen hadde gjetta at de kunne lagd noe så komplekst for mer enn 2000 år siden, sier vitenskapshistoriker James Evans ifølge Wired.
Museumsgjengere titter på rekonstruksjonen av Antikythera-mekanismen som befinner seg på National Archaeological Museum i Athen.
Foto: THANASSIS STAVRAKIS / AP– Du kan vedde sparepengene dine
Nå viser det seg også at grekerne tok hensyn til jordas elliptiske bane rundt sola. Eller - de tok vel strengt tatt hensyn til det de trodde var solas elliptiske bane rundt jorda, men hastighetsvariasjonen i syklusene ble uansett de samme.
Ved å forandre på den originale oppdelinga av zodiaken så det ut som om sola bevegde seg saktere på enkelte tidspunkt av året selv om sveiva som styrte apparatet holdt konstant fart.
- Les:
Evans og hans kolleger kom fram til at zodiaken og den egyptiske kalenderen var oppdelt forskjellig, men på en måte som gjorde at det ble helt riktig med tanke på «solas skiftende hastighet».
Evans forteller at ikke alle vitenskapsmenn er enige om detaljene når det gjelder hvordan Antikythera-mekanismen fungerte, men selv er han rimelig sikker i sin sak.
– Jeg tror du kan vedde sparepengene dine på at vår rekonstruksjon av solavviket er korrekt.
Bygd for å imponere
Enkelte har brukt Antikythera-mekanismens kompleksitet som bevis på at vi har hatt besøk fra andre planeter. Noen mener at det ikke var grekerne som oppdaga denne teknologien, men at de kun trakk veksler på babylonernes kunnskaper innenfor teknologi, matematikk og astronomi.
- Les:
De aller fleste er likevel enige om at Antikythera-mekanismen viser at gamle sivilisasjoner hadde mer peiling på vitenskap enn vi gir dem anerkjennelse for i dag.
Det ville muligens ha gjort skaperne svært fornøyde - innretninga var nemlig ikke ment som noen praktisk klokke.
– Antikythera-mekanismen var et budskap, den ble lagd for å imponere og å instruere. Den var slett ikke noen hverdagslig kalkuleringsmaskin, sier Evans.
