Professor og ekspert i romfartspsykologi ved Universitetet i Bergen, Gro Mjeldheim Sandal, leder en internasjonal forskergruppe som er tilknyttet Mars500-eksperimentet.
Tøft for psyken
De seks astronautene har nå kommet frem til ”Mars” og vil i løpet av kort tid være på vei tilbake til Jorden. Det betyr at de er over halvveis i sin 520 dager lange simulerte romferd.
Og på sin tur til ”Mars” blir de seks mennene i bunkersen i Moskva utsatt for en rekke tøffe psykologiske faktorer.
- Les også:
- De vil savne familie, nærhet, mat de er vant til å spise, frisk luft og fysisk nærhet. I tillegg er de sammen med de samme menneskene hele tiden på et isolert område. De har stort arbeidspress og et stramt program, sier Mjeldheim Sandal til NRK.no.
- Les også:
Mjeldheim Sandal får jevnlig tilsendt data om hvordan det går med de seks astronautene. Hun mottar blant annet video og spørreskjemaer, og hun gjør intervjuer med deltakerne i begynnelsen og slutten av forsøket.
Uenighet
Professoren har vært med på mange romferdsimuleringer før, men den som pågår nå er den lengste hittil.
Professor Gro Mjeldheim Sandal ser på de psykologiske aspektene ved den simulerte romferden til Mars.
Foto: FagbokforlagetFolk som er isolert blir veldig opptatt av å unngå konflikter, men mye av aggresjonen og spenningene blir likevel sluppet løs.
- Vi ser at det er en del konflikter, men det er ikke nødvendigvis negativt. Uenigheter skal ikke alltid feies under teppet. Det er viktig å holde fast på forskjelligheten, for liketenking kan være destruktivt for oppgaveløsning. Enighet for enhver pris kan innebære at viktig informasjon eller synspunkter ikke kommer frem, sier Mjeldheim Sandal til NRK.no.
Ofte blir de negative følelsene rettet mot bakkemannskapet og de som leder eksperimentet.
- De har opplevd at de ikke har fått gode nok spesifikasjoner på hva de skal gjøre, blant annet i forbindelse med landingen på ”Mars” i midten av februar.
- Les også:
På tidligere simuleringer har det oppstått spenninger innad i besetningen blant annet om hvor grundig de skulle gjennomføre arbeidsoppgavene, hvor stort nummer de skulle gjøre ut av at de ikke likte maten og hvor mye de skulle ta del i felles sosiale aktiviteter.
Tilsvarende data for Mars500 er ennå ikke klare.
Autonomi øker konfliktene
Astronautene er også veldig avhengig av å ha god kontakt med bakkekontrollen for å utveksle informasjon, men de synes ikke alltid de som styrer ferden på ”Jorden” er særlig lydhøre overfor besetningen. I tillegg vil kommunikasjonen være opp mot en halv time forsinket når de er lengst borte fra Jorden, slik som på en reell Marsferd.
- Når kontakten med bakkemannskapet blir forsinket og besetningen må operere mer autonomt, har vi sett at spenningene innad i besetningen øker, sier Mjeldheim Sandal.
- Les også:
Psykologene vil følge med på hvordan besetningen utvikler seg over tid.
- I forskerteamet som jeg leder, vil vi følge med på hvordan evnen til å løse problemer utvikler seg. Vil de produsere en form for gruppetenkning hvor de tenker mer og mer likt, undrer Mjeldheim Sandal.
Søvnproblemer og matboikott
Besetningen består av en kineser, to europeere og tre russere.
Foto: ESADe siste par månedenes data er nå på vei til Bergen. Tendensen i materialet som allerede er studert, er den samme som ved tidligere simuleringer av romferder.
- Mange i besetningen har hatt problemer med søvnen. Dette tror vi at delvis har sammenheng med mangel på naturlig dagslys som til vanlig regulerer døgnrytmen vår. Dette er noe vi kjenner igjen fra virkelige romferder hvor omtrent halvparten av astronautene sliter med å sove, forklarer Mjeldheim Sandal.
Å ha konstant underskudd på søvn mens man er isolert sammen med en liten gruppe mennesker vil være en utfordring for de fleste. Men også maten har vært en negativ faktor for en del av deltakerne.
- Les også:
- Flere av deltakerne er ikke fornøyd med maten de får. Det er en stor utfordring å motivere dem til å spise maten ettersom den er nøye sammensatt for å sikre at de får i seg nødvendige nærinsstoffer for at de skal holde seg friske, sier Mjeldheim Sandal til NRK.no.
Ombord i bunkersen er to europeere, tre russere og en kineser som har meldt seg frivillig, og som ble valgt ut blant mange hundede søkere, til å være med på den simulerte reisen til Mars. Om bord i den 90 kvadratmeter store simulatoren i bunkersen i Moskva har ikke astronautene mulighet til å koke maten. Det blir derfor en del vakumpakket mat som varmes i mikrobølgeovn.
På tidligere simuleringer som har vært kortere, har en del av mannskapet gått ned mye i vekt.
- For to år siden hadde vi en simulert romferd på 105 dager. En av deltakerne gikk ned 17 kilo, forteller Mjeldheim Sandal.
Her er de seks mennene innesperret i 520 dager under sin 'reise' til 'Mars'.
Foto: ESASammenlikner med Antarktis
Mars500 er altså den lengste simuleringen av en romferd hittil. Det er den europeiske romferdsorganisasjonen (ESA) og Russian Institute for Biomedical Problems (IBMP) som står bak eksperimentet, som er en forberedelse på en virkelig romferd til Mars.
- Les også:
- Vi ønsker å undersøke hvordan tidsaspektet vil slå inn fordi det skjer en svekkelse av psykologiske funksjoner over tid. Tidligere studier viser at de vanskeligste periodene oppstår rundt halvveis og mot slutten av simuleringen. I dette forsøket vil vil se om tiden i seg selv har betydning.
I tillegg til å studere besetninger på simulerte romferder, gjennomfører også forskningsgruppen studier blant mannskap i andre isolerte miljø. Det er begrensede muligheter for å studere astronautene under virkelige operasjoner i rommet, derfor brukes såkalte analoge miljøer mye innen psykologisk romforskning.
- Les også:
Det pågår datainnsamling fra personell som overvintrer på isolerte forskningsstasjoner i Antarktis. Her kan deltakerne oppholde seg i opp til ti måneder.
- Vi prøver å finne miljø på Jorden der mannskapet utsettes for mange av de samme psykologiske betingelsene som astronautene under reelle romferder, blant annet langvarig isolasjon. Dette kan gi oss nyttig informasjon om psykologiske reaksjoner som man bør være forberedt på under langvarige turer i verdensrommet, forklarer Mjeldheim Sandal.
Romfartsorganisasjonene bruker resultatene i forbindelse med utvelgelse og trening av astronauter, og for å utvikle metoder som kan hindre psykologisk svikt blant mannskapet under reiser i rommet.
Det betyr at resultatene vil kunne brukes den dagen det er klart for en virkelig reise til Mars.
